Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen

J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826)

En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes av magma som kommer nært opp imot en planets overflate.

På jorda forekommer dette ofte ved kontinentalplategrensene. Prosessen starter når magmaen stiger opp til overflaten under en vulkan og danner et magmakammer. Dette kammeret blir så trykket oppover og flyter igjennom avløp på fjellsiden som lava.

Etymologi

Ordet vulkan er avledet fra navnet på den italienske øya Vulcano. I følge den romerske mytologi er øya smien til ildguden Vulcanus.

Vulkansk aktivitet

Utbrudd fra vulkansprekk og kanal.

Mount St. Helens i mai 1980 kort tid etter Mount St. Helens-utbruddet den 18. mai

En måte å klassifisere vulkaner er hyppigheten av vulkanutbrudd. Jevnlige utbrudd forekommer fra en aktiv vulkan, en sovende vulkan har sjeldne utbrudd mens en utslukket vulkan ikke har hatt historisk kjente utbrudd. Slik klassifikasjon brukes for turister, men siden vulkaner har flere millioner års levetid blir enkeltstående hendelser som disse av liten betydning for vulkanologisk klassifisering.

I Middelhavsområdet går den vulkanologiske historien mer enn 3000 år tilbake i tid. I Stillehavsområdet, derimot, finnes ikke registreringer for mer enn 300 år, og på Hawaii bare 200 år. Smithsonian Global Volcanism Program's definisjon på 'aktiv' er utbrudd innen de siste 10 000 år.

Læren om vulkaner kalles vulkanologi.

Vulkantyper

Det finnes mange ulike typer vulkaner som er avhengig av magmaens sammensetning og vulkanens plassering i forhold til kontinentalplatene. Der hvor kontinentalplatene glir fra hverandre, dannes gjerne vulkaner med lettflytende lava. Disse har gjerne relativt rolige utbrudd, men lavaen renner fort og kan derfor være farlig. Eksempler kan være vulkanene i Riftdalen i Øst-Afrika eller Beerenberg på Jan Mayen. En annen type forekommer der hvor kontinentalplater kolliderer. Disse har gjerne tyktflytende lava som danner propper i krateret som sperrer trykket inne. Resultatet er eksplosjonsartede utbrudd, som for eksempel i Mount St. Helens i USA, vulkanene i Karibien, Vesuv i Italia og Krakatau i Indonesia. jaja god jul då

Av mer sjeldne vulkantyper kan man nevne hot-spot-vulkaner. Disse forekommer langt inne på kontinentalplatene og forårsakes av strømninger i jordens mantel. Av disse er det også to typer: De med lettflytende lava som finnes på Hawaii, og en omdiskutert type som ofte kalles supervulkaner, men som ikke har noe offisielt navn. Den sistnevnte er den mest destruktive vulkantypen av alle. Supervulkanene ser ikke ut som noen vulkan i vanlig forstand, men er heller et stort område med vulkansk aktivitet. Disse kan eksplodere med en slik kraft at jorden sendes inn i en istid. Det neste supervulkanutbruddet kommer trolig i Yellowstone nasjonalpark i USA, som er en eneste stor vulkan.

Kolliderende kontinentalplater

Verdens høyeste aktive vulkan i dag er sannsynligvis Ojos del Salado som ligger på grensen mellom Chile og Argentina og har en høyde på 6,891 m.o.h. Den har riktignok bare vist mindre tegn til aktivitet i den senere tid. Andre meget høye aktive vulkaner er Llullaillaco (også på grensen mellom Chile og Argentina) og Cotopaxi (Ecuador).

Av vulkaner andre steder i solsystemet kan nevnes de fire store vulkanene på Mars, hvorav Olympus Mons er den største, som med sin over 20 000 meters høyde er solsystemets høyeste kjente fjell. På overflaten til Venus finner man også flere formasjoner av vulkansk opprinnelse. Man har imidlertid ikke påvist noen vulkansk aktivitet på Venus og Mars i vår tid. Området med flest vulkaner i hele solsystemet er Jupiters måne Io med kontinuerlig og voldsom vulkansk aktivitet.

Vulkanske skader

Det er fire forskjellige vulkanske utslipp som er veldig skadelige og som gjør mest skade på mennesker, dyr og landskap. Disse er

• Lavastrøm
• Gjørmestrøm
• Pyroklastisk strøm
• Askenedfall

Kjente vulkaner

• Beerenberg på Jan Mayen (Norges eneste aktive vulkan).
• Bulusan på Filippinene.
• Etna (Sicilia, Italia).
• Fujiyama (Japan).
• Hekla og Katla (Island).
• Krakatau (Indonesia).
• Mount St. Helens (Washington state, USA).
• Olympus Mons (planeten Mars).
• Paricutín (Mexico).
• Popocatépetl (Mexico).
• Stromboli Italia.
• Vesuv (ved Napoli, Italia).
• Mauna Loa (på store Hawaii).
• Piton de la fournaise (øya Reunion i det indiske hav).
• Montserrat i det karibiske hav.

Historiske vulkanutbrudd

• For 27,8 mill. år siden skjedde det antakelig største vulkanutbrudd i jordens historie. I den såkalte «Fish-Canyon-Tuff»-hendelsen i Colorado ble 5 000 km³ lava kastet ut av en supervulkan.
• 74 000 f. Kr. brøt supervulkanen Toba på Sumatra ut og kastet 3 000 km³ materiale opp i atmosfæren. Den vulkanske vinteren senket jordens gjennomsnittstemperatur med rundt 5°C, noe som førte til at Homo sapiens nesten døde ut.
• 1815 brøt vulkanen Tambora i Indonesia ut med en kraft som tilsvarte omtrent 170 000 Hiroshima-bomber. Følgen var året uten sommer, 1816, med frost i juli, uår og hungersnød.
• 1883 brøt Krakatau i Indonesia ut, 35 000 mennesker omkom. For første gang ble en katastrofe en mediehendelse. Undersjøiske telegrafkabler hadde blitt lagt, nyhetene kunne bre seg raskt rundt i hele verden.

Vulkanutbrudd i nyere tid

• 18. mai 1980 Mount St. Helens i Washington, USA, eksplosjonen blåste overende alle trærne innen et område på 400 kvadratkilometer. 59 mennesker omkom, og en mengde på 3-4 km³ pyroklastisk materiale ble sluppet ut..
• 5. november 1985 Nevado del Ruis i Columbia i Sør-Amerika. Utbruddet førte til snesmelting, flom og slamstrømmer som begravde byen Armero med dens 21 000 innbyggere.
• 21. august 1986 i Kamerun i Vest-Afrika, mer enn 1700 mennesker og en mengde dyr ble drept. Karbondioksidgass hadde samlet seg på bunnen av en kratersjø i en av Kameruns mange 'sovende' vulkaner, som vellet opp av sjøen.
• Juni 1991 Pinatubo på Fillippinene.

Vulkanske bergarter i Norge

Det finnes ingen aktive vulkaner på Norges fastland, men i Norges berggrunn finnes rikelig med vulkanske bergarter.

Mest kjent er permtiden i Oslofeltet, der rombeporfyr og kalderaer er kjente spor etter vulkansk aktivitet.

På Jan Mayen ligger verdens nordligste aktive vulkan, Beerenberg, som med sine 2277 meter også er et av Norges høyeste fjell. Andre norske vulkaner er Bouvetøya og Peter 1.s øy.

Navn	Høyde		Lokasjon	Siste utbrudd
	meter	fot	Koordinater
Bouvetøya i Søratlanteren
Olavtoppen	780	2600	Mal:54	-
Wilhelm II platået	-	-	-	-
Jan Mayen i Nordatlanteren
Beerenberg	2277	7470	Mal:71.08	1985
Sør-Jan	-	-	-	-

Eksterne lenker

• Vulkan-monitor (tysk)
• http://volcanoes.usgs.gov/Products/Pglossary/volcano.html (engelsk)
• http://volcano.und.edu (engelsk)
• Information about Stromboli, Etna and other volcanoes (engelsk)
• current eruptions (engelsk)
• Vulkanside fra naturgewalten.de (tysk)
• BBC-animasjon om vulkaner (engelsk)

*[http://89.com/