Beerenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Beerenberg
Beerenberg
Beerenberg
Høyde: 2277 moh.
Primærfaktor: 2277 meter
Sekundærfaktor: 590–592 km[1]
Område: Jan Mayen
Land: Norge
Førstebestigning: 1921; Wordie, Mercanton og Lethbridge
Vulkantype: stratovulkan
Siste utbrudd: 1985[2]
Kart over Jan Mayen som viser Beerenberg.

Beerenberg er verdens nordligste aktive vulkan og ligger på Jan Mayen. Navnet er nederlandsk og betyr «bjørneberg», og vulkanen fikk navnet sitt av nederlandske sjøfolk på 1600-tallet.[3] Beerenberg er en stratovulkan på den midt-atlantiske rygg. Vulkanen er Norges for tiden eneste aktive vulkan, og hadde sitt siste utbrudd i 1985[2]. Vulkanen hadde et utbrudd fra 20. september 1970.[4] Vulkanen hadde et nytt utbrudd 3. oktober 1970 da lava strømmet mot havet i en 4 km bred front. Utbruddene i 1970 gjorde øya 1 km bredere[5] og 3 km3 større. Utbruddene avtok i november 1970.[4] Varmen fra utbruddet smeltet store deler av isbreene omkring noe som skapte flodbølger av smeltevann. Vulkansk støv ble ført med vinden østover og ble observert som mørke skyer i Troms et par dager etter utbruddet begynte. Hele øya er vulkansk, og man trodde fram til 1970 at vulkanen, som har en diameter på 20 km, var utslokt. Etter et stort utbredd omkring 3000 år f.Kr. hadde ikke sentervulkanen i Beerenberg utbrudd før 1970, den vulkanske aktiviteten i mellomtiden foregikk i mindre sprekker langs skråningen av fjellet. Det er rapportert om utbrudd i 1732 og 1818, men opplysningene er ikke sikre.[4]

Den høyeste toppen på kraterryggen ligger 2277 moh. og kalles Haakon VII Topp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Avstanden til Royal Peak i Stauning Alper er 592 km. Ifølge kartets høydekurver er denne toppen høyere enn 2300 moh. Avstanden til Kishmul Borg i Stauning Alper er 590 km. Ifølge kartets høydekurver er denne toppen høyere enn 2200 moh. og derfor muligens lavere enn Beerenberg.
  2. ^ a b Fakta om Jan Mayen og naturforhold, Fylkesmannen i Nordland.
  3. ^ James Gordon Hayes, The Conquest of the North Pole: Recent Arctic Exploration, s. 222, Taylor & Francis, 1934
  4. ^ a b c «Gløtt fra Tromsø museum». Ottar. 1971. 
  5. ^ Norgesrevyen. Oslo: Faktum forlag. 1971. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]