Hopp til innhold

Io (mytologi): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Addbot (diskusjon | bidrag)
282 273 redigeringer
m bot: Fjerner 45 interwikilenker som nå hentes fra d:q179014 på Wikidata
utvidet
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gud
⚫
[[Fil:Correggio_028c.jpg|thumb|Io og Zevs av [[Correggio]]]]
|navn= Io
'''Io''' (gresk: Ἰώ) var [[prest]]inne og en av [[Zevs]]' elskerinner. Han forvandlet henne til en kvige for å skjule sin utroskap for sin kone [[Hera]]. [[De joniske øyer]] er oppkalt etter Io. Som kvige flyktet hun fra [[Lilleasia]] etter å ha blitt stukket av en [[klegg]], og passerte De joniske øyene på svømmeturen mot [[Egypt]]. Zevs forvandlet seg til en okse og svømte med avkommet deres, [[Europa (mytologi)|Europa]], til [[verdensdel]]en som har fått navn etter henne.<ref>John Man: ''Attila'' (s. 37), forlaget Gyldendal, Oslo 2009, ISBN 978-82-05-39335-6</ref>
|bilde= Figino.jpg
|bildetekst= Io og Zevs av [[Correggio]]
⚫
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἰώ
|foreldre= [[Inakhos]]
|søsken=
|make= [[Zevs]]
|barn= [[Epafos]], [[Keroessa]]
|aspekt= Ku, månen
|bosted= [[Argos]], [[Oldtidens Egypt|Egypt]]
|symboler= Ku
|tekster= Nonnos: ''Dionysiaka''<br/>Ovid: ''[[Metamorfoser]]''</br>[Pausanias (geograf)|Pausanias]]
|andremytologier= [[Isis]] ([[egyptisk mytologi]])
}}
'''Io''' ([[gresk]]: Ἰώ) var i henhold til [[gresk mytologi]] en prestinne for [[Hera]] i [[Argos]],<ref> [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']] [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+2.1.3 2.1.3]; ''Gynaikôn Katálogos'' (Kvinnekatalogen), fragment 124; Akusilaos av Argos: ''FGrHist'' 2 F 26.</ref> en [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] som ble forført av Heras ektemann [[Zevs]]. For å unngå at Hera skulle oppdage det forvandlet han Io til en vakker, hvite kvige. Hera forlangte kvigen i gave og sendte henne til den altseende uhyret [[Argos Panoptes]] som var dekket av hundre øyne. Zevs sendte [[Hermes]] for å drepe uhyret. Hermes lullet Argos i søvn og drepte det.<ref name="io">[http://www.theoi.com/Heroine/Io.html «Io»], ''Theoi Project''</ref>


Kvigen Io var løs til å løpe over verden, stukket av en sint [[klegg]] som Hera sendte etter henne. Hun vandret helt til [[Egypt]], hvor Zevs ga hennes opprinnelige form tilbake ved å berøre henne, og hun fødte deres sønn [[Epafos]]. Io ble identifisert med den egyptiske gudinnen [[Isis]] og Epafos med den egyptiske okseguddommen [[Apis (gud)|Apis]].<ref name="io"/>
==Henvisninger==
<references />


Således plasserte Io sine etterkommer [[Belos]] i Egypt, hans sønner [[Kadmos]] og [[Danaos]] som siden kom hjem til det greske fastlandet, og hvor Kadmos opprettet det kongelige hus i [[Theben (Hellas)|Theben]] og Danaos det samme ved [[Argos]].<ref name="io"/>
⚫
[[Kategori:Gresk mytologi]]

== Ios bakgrunn ==
Ios far er vanligvis oppgitt som [[Inakhos]],<ref> Andre fedre er Iasos eller Peiren er kortvarig notert i ''Bibliotheke'' 2.5; cf. ''Bibliotheca'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+2.1.3 2.1.3]; ]; ''Gynaikôn Katálogos'', fragment 124; Akusilaos: ''FGrHist'' 2 F 26</ref> en elvegud kreditert for innvielsen av dyrkelsen av Hera på bondelandet rundt Argos, således etablerte Io som en innfødt og opprinnelig ånd av [[Argolida]]<ref>En genealogi konstruert for et «Huset Argos» kan ikke ble gjort forenelig med mytene.</ref> og således ved hennes vesen som en nymfe av en vannkilde, også en [[najade]]. Imidlertid, grunnet at Inakhos' genealogi er generelt forvirrende, har andre versjoner som vedrører hennes opphav og byrd også eksistert. I en del redegjørelser er hun datteren av kong Iasos av Argos som selv enten sønn av Argos Panoptes og Ismene, datteren av elveguden [[Asopos]],<ref> ''Bibliotheca'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+2.1.3 2.1.3].</ref> eller av Triopas og Sosis. Ios mor var i det siste tilfellet Levkane.<ref> [[Skolia]] på [[Euripides]]' ''Orestes'', 932</ref> Ios far ble kalt for Peiren i ''Gynaikôn Katálogos'' (Kvinnekatalogen), et fragmentert gresk episk dikt som feilaktig ble tilskrevet Hesiod i antikken.<ref>''Gynaikôn Katálogos'' fragment 124; ''Bibliotheca'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+2.1.3 2.1.3].</ref> Denne figuren kan ha vært en sønn av den eldre Argos som også ble kalt for Peiras, Peirantos eller Peirasos i andre kilder.<ref> West, M.L. (1985): ''The Hesiodic Catalogue of Women: Its Nature, Structure, and Origins'', Oxford, s. 77; [Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+2.16.1 2.16.1], [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]: ''Fabulæ'' [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae3.html#124 124].</ref> Io kan derfor være identisk med Kallithyia, datter av Peirantos, slik som det er antydet av [[Hesykhios fra Alexandria]].<ref> Hesykhios fra Alexandria s. v. Ὶὼ Καλλιθύεσσα</ref>

== Andre myter ==
[[Fil:Hermes Io Staatliche Antikensammlungen 585.jpg|thumb|left|Hermes og Io (som ku), gresk svartfigur [[amfora]], 540–530 f.Kr. funnet i Italia.]]
[[Fil:Io Argos MAN Napoli Inv9556.jpg|thumb|left|Io med kuhorn, overvåket av [[Argos Panoptes]], romersk fresko, 100-tallet e.Kr.]]
Andre varianter av myten er fortalt mest anekdotisk av [[Ovid]] i ''[[Metamorfoser]]''. I henhold til Ovid oppdaget Zevs jomfruen og begjærte henne. Da Io fortalte sin egen historie i [[Aiskhylos]]' ''[[Promethevs i lenker]]'', avviste hun Zevs' hviskende framstøt om natten inntil oraklene fikk hennes far til fordrive henne ut og i markene av Lerna, et område på østkysten av [[Peloponnes]]. Der dekket Zevs henne med skyer for å skjule henne fra øynene til den sjalu Hera. Men Zevs' hustru kom uansett for å undersøke. I sitt forgjeves forsøk på å skjule sin utroskap forvandlet Zevs seg til en hvit sky og omformet Io til en vakker, hvit kvige. Hera ble ikke lurt. Hun forlangte kvigen som gave, og Zevs kunne ikke nekte henne dette uten å innrømme at han hadde vært utro.

Hera bant Io til et oliventre i ''[[temenos]]'' av hennes kultsted, Heraion, og plasserte henne under ansvaret til [[Argos Panoptes]] for å holde henne adskilt fra Zevs. Himmelkongen kommanderte Hermes til å drepe Argos. Ovid la til detaljen at Hermes først lullet alle de hundre øynene i søvn først, til sist med historien om [[Pan (mytologi)|Pan]] og [[Syrinx]]. Hera tvang deretter Io å vandre hvileløst over jorden, forpestet av en plagsom [[klegg]] (Οἶστρος ''oistros'', som ble engelske ''estrus'' = [[brunst]])<ref>Online Etymology Dictionary: [http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=estrus&searchmode=none «estrus»]</ref> som jaget henne av sted. Io krysset til sist over Propontis ([[Marmarahavet]])<ref> I antikken ble Marmarahavet kalt for Propontis (Προποντίς, -ίδος < pro 'før' + pontos, 'Svartehavet')</ref> og [[Svartehavet]] som således fikk navnet [[Bosporos]].<ref> I antikken analyserte grekerne navnet Bosporos (Βόσπορος) som ''bous'', βοῦς = «okse» + poros, πόρος = «vadested», således oksevadested, sammenlign med engelske [[Oxford]], og etymologi for [[fjord]].</ref><ref> [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2320416 Βόσπορος] i Liddell, Henry George; Scott, Robert (1940): ''A Greek-English Lexicon''.</ref> Her møtte hun [[Prometheus]].

== Prometheus i lenker ==
⚫
[[Fil:Correggio_028c.jpg|thumb|upright|Io og Zevs som en sky, maleri av Correggio, ca. 1530]]
Prometheus hadde blitt lenket til [[Kaukasus]]fjellet av Zevs for å ha lært menneskeheten hvordan man gjorde ild og lurt ham til å akseptere den dårligste delen av et gudeoffer hvor de dødelige (menneskene) beholdt den beste delen (kjøttet). Hver dag kom en stor [[ørn]] og spiste på Prometheus' lever. Til tross for hans lidelser, kunne han trøste Io med informasjonen at hun til sist ville bli gjenopprettet til sin menneskelig form og bli stammor til den største av alle helter, [[Herakles]]. Io unnslapp ved å krysse [[det joniske hav]] over til [[Egypt]] hvor Zevs ga henne tilbake hennes menneskelige form. I følge [[Nonnos]]<ref> Nonnos: ''Dionysiaka'', 32. 70</ref> fødte hun der Zevs' sønn [[Epafos]], og i tillegg en datter ved navn [[Keroessa]]. I henhold til [[Hesykhios av Miletos]]<ref> ''Fragmenta Historicorum Graecorum'', bind 4, s. 147</ref> ble Keroessa født i [[Trakia]] ved [[Det gylne horn]], som er en utstikker av Bosporos. Mens Io dro videre vokste Keroessa opp stedet, ble en vakker kvinne og ble begjært av [[Poseidon]]. Resultatet ble sønnen [[Byzas]] (eller Byzantas) ble født, og således en del av opphavsmyten til byen [[Bysants]], og dermed også [[det bysantinske rike]].<ref> Ozbayoglu, Erendiz: [http://ekitap.eyup.bel.tr:9600/sempozyum/eyup01_08_eng/20_erendiz.pdf «History of Istanbul and Keroessa»] (PDF)</ref>

Io giftet seg med den egyptiske kongen Telegonos (ikke til å forveksles med en sønn av [[Odyssevs]] og [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]]). Deres sønnesønn [[Danaos]] kom til sist tilbake til Hellas med sine femti døtre (danaidene), og i [[Argos]] ble han konge, slik som det er gjenfortalt i [[Aiskhylos]]' drama ''De bønnfallende'' (''Hiketides'').

== Mytens utbredelse ==
Myten om Io må ha vært velkjent for [[Homer]] ettersom han kaller [[Hermes]] for ''Hermes Argeifontes'' («Hermes Argosdreper»). [[Walter Burkert]] har merket seg at fortellingen om Io ble fortalt i den antikke episke tradisjon minst fire ganger: ''Danaisen'' (et tapt [[epos]]); ''Foronevs'' (Foronevs grunnla Heras kult, i henhold til [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]' ''Fabulæ'' 274 og 143) i et fragment i [[Hesiod]]s ''Aigimios'', foruten også i det tilsvarende fragmentarisk ''Gynaikôn Katálogos'' (''Kvinnekatalogen'') som i [[antikken]] ble feilaktig tilskrevet samme forfatter. En sørgende minnefest av Io ble observert ved Heraion i Argos inn i klassisk tid.

De mytiske hendelser vedrørende Io ble videreført og plantet på nytt, uten tvil av kolonister fra Argos, til fjerne greske steder i den [[Hellenismen|hellenistiske]] verden.

Antikkens grekere knyttet Io til [[månen]],<ref> [[Eustathios fra Thessalonike]], kommentar på [[Dionysios Periegetes]], 92; Bysantinske [[encyklopedi]] ''[[Suda]]'', oppslagsord «Io», Hesykhios, oppslagsord «Io».</ref> og i Aiskhylos' ''Promethevs i lenker'' hvor Io møtte Prometheus, refererte hun til seg selv som «den behornede jomfru», både hornkveg og måne.

== I moderne populærkultur ==
I den [[USA|amerikanske]] [[fantasy]]filmen ''[[Clash of the Titans]]'' fra [[2010]] ble den mytologiske figuren Io framstilt av den britiske skuespilleren [[Gemma Arterton]]. Figuren var et betydelig avvik fra gresk mytologi: istedenfor å være Zevs' elskerinne, ble hun framstilt som [[Persevs]]' veileder. Hennes omforming til en ku, som er det sentrale elementet i den greske myten, ble ikke nevnt i det hele tatt. Isteden ble hun merkelig nok forbannet med ikke å kunne aldres for å ha avvist en guds tilnærmelser. Til tross for at Arterton opprinnelig hadde bekreftet at hun ville også delta i oppfølgerfilmen ''Wrath of the Titans'' i september 2010, men hennes rolle ble ikke tatt opp igjen. Isteden lot filmen det avsløre at figuren Io hadde avgått med døden mellom de to filmene, noe som ble slått fast ved at Persevs stein på hennes grav i filmens begynnelse.

Den [[Australia|australske]] forfatteren [[Ursula Dubosarsky]]s drama ''The Girl Who Was Turned Into A Cow'', kun publisert digitalt,<ref> [http://www.amazon.com/Io-Turned-Children-Metamorphoses-ebook/dp/B00AAQHNZY/ref=sr_1_2?s=digital-text&ie=UTF8&qid=1356852185&sr=1-2&keywords=dubosarsky Io: the Girl Who Was Turned Into A Cow]</ref> er et skuespill for barn som er løst basert på myten om Io.

== Referanser ==
{{Reflist|2}}

== Eksterne lenker ==
{{commons category|Io (mythology)|Io}}
*[http://www.theoi.com/Nymphe/NympheIo.html Io: naiad nymph of Argolis and Egypt], Theoi.com (samling av vesentlige referanser i gresk og latinsk litteratur)
* [http://www.colecciondeverda.com/search/label/Metamorfosis%20seg%C3%BAn%20Goltzius%20%28serie%20I%29 Io Graveringer med Io som emne av Goltzius fra samlingen De Verda]
* [http://warburg.sas.ac.uk/vpc/VPC_search/subcats.php?cat_1=5&cat_2=246 Warburg Institute Iconographic Database (ca 250 bilder av Io og Argos)]

[[Kategori:Nymfer]]
[[Kategori:Månegudinner]]

Sideversjonen fra 12. jan. 2014 kl. 14:09

Io
Io og Zevs av Correggio
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnἸώ
ForeldreInakhos
MakeZevs
BarnEpafos, Keroessa
AspektKu, månen
BostedArgos, Egypt
SymbolerKu
TeksterNonnos: Dionysiaka
Ovid: Metamorfoser
[Pausanias (geograf)
I andre mytologierIsis (egyptisk mytologi)

Io (gresk: Ἰώ) var i henhold til gresk mytologi en prestinne for Hera i Argos,[1] en nymfe som ble forført av Heras ektemann Zevs. For å unngå at Hera skulle oppdage det forvandlet han Io til en vakker, hvite kvige. Hera forlangte kvigen i gave og sendte henne til den altseende uhyret Argos Panoptes som var dekket av hundre øyne. Zevs sendte Hermes for å drepe uhyret. Hermes lullet Argos i søvn og drepte det.[2]

Kvigen Io var løs til å løpe over verden, stukket av en sint klegg som Hera sendte etter henne. Hun vandret helt til Egypt, hvor Zevs ga hennes opprinnelige form tilbake ved å berøre henne, og hun fødte deres sønn Epafos. Io ble identifisert med den egyptiske gudinnen Isis og Epafos med den egyptiske okseguddommen Apis.[2]

Således plasserte Io sine etterkommer Belos i Egypt, hans sønner Kadmos og Danaos som siden kom hjem til det greske fastlandet, og hvor Kadmos opprettet det kongelige hus i Theben og Danaos det samme ved Argos.[2]

Ios bakgrunn

Ios far er vanligvis oppgitt som Inakhos,[3] en elvegud kreditert for innvielsen av dyrkelsen av Hera på bondelandet rundt Argos, således etablerte Io som en innfødt og opprinnelig ånd av Argolida[4] og således ved hennes vesen som en nymfe av en vannkilde, også en najade. Imidlertid, grunnet at Inakhos' genealogi er generelt forvirrende, har andre versjoner som vedrører hennes opphav og byrd også eksistert. I en del redegjørelser er hun datteren av kong Iasos av Argos som selv enten sønn av Argos Panoptes og Ismene, datteren av elveguden Asopos,[5] eller av Triopas og Sosis. Ios mor var i det siste tilfellet Levkane.[6] Ios far ble kalt for Peiren i Gynaikôn Katálogos (Kvinnekatalogen), et fragmentert gresk episk dikt som feilaktig ble tilskrevet Hesiod i antikken.[7] Denne figuren kan ha vært en sønn av den eldre Argos som også ble kalt for Peiras, Peirantos eller Peirasos i andre kilder.[8] Io kan derfor være identisk med Kallithyia, datter av Peirantos, slik som det er antydet av Hesykhios fra Alexandria.[9]

Andre myter

Hermes og Io (som ku), gresk svartfigur amfora, 540–530 f.Kr. funnet i Italia.
Io med kuhorn, overvåket av Argos Panoptes, romersk fresko, 100-tallet e.Kr.

Andre varianter av myten er fortalt mest anekdotisk av Ovid i Metamorfoser. I henhold til Ovid oppdaget Zevs jomfruen og begjærte henne. Da Io fortalte sin egen historie i Aiskhylos' Promethevs i lenker, avviste hun Zevs' hviskende framstøt om natten inntil oraklene fikk hennes far til fordrive henne ut og i markene av Lerna, et område på østkysten av Peloponnes. Der dekket Zevs henne med skyer for å skjule henne fra øynene til den sjalu Hera. Men Zevs' hustru kom uansett for å undersøke. I sitt forgjeves forsøk på å skjule sin utroskap forvandlet Zevs seg til en hvit sky og omformet Io til en vakker, hvit kvige. Hera ble ikke lurt. Hun forlangte kvigen som gave, og Zevs kunne ikke nekte henne dette uten å innrømme at han hadde vært utro.

Hera bant Io til et oliventre i temenos av hennes kultsted, Heraion, og plasserte henne under ansvaret til Argos Panoptes for å holde henne adskilt fra Zevs. Himmelkongen kommanderte Hermes til å drepe Argos. Ovid la til detaljen at Hermes først lullet alle de hundre øynene i søvn først, til sist med historien om Pan og Syrinx. Hera tvang deretter Io å vandre hvileløst over jorden, forpestet av en plagsom klegg (Οἶστρος oistros, som ble engelske estrus = brunst)[10] som jaget henne av sted. Io krysset til sist over Propontis (Marmarahavet)[11] og Svartehavet som således fikk navnet Bosporos.[12][13] Her møtte hun Prometheus.

Prometheus i lenker

Io og Zevs som en sky, maleri av Correggio, ca. 1530

Prometheus hadde blitt lenket til Kaukasusfjellet av Zevs for å ha lært menneskeheten hvordan man gjorde ild og lurt ham til å akseptere den dårligste delen av et gudeoffer hvor de dødelige (menneskene) beholdt den beste delen (kjøttet). Hver dag kom en stor ørn og spiste på Prometheus' lever. Til tross for hans lidelser, kunne han trøste Io med informasjonen at hun til sist ville bli gjenopprettet til sin menneskelig form og bli stammor til den største av alle helter, Herakles. Io unnslapp ved å krysse det joniske hav over til Egypt hvor Zevs ga henne tilbake hennes menneskelige form. I følge Nonnos[14] fødte hun der Zevs' sønn Epafos, og i tillegg en datter ved navn Keroessa. I henhold til Hesykhios av Miletos[15] ble Keroessa født i Trakia ved Det gylne horn, som er en utstikker av Bosporos. Mens Io dro videre vokste Keroessa opp stedet, ble en vakker kvinne og ble begjært av Poseidon. Resultatet ble sønnen Byzas (eller Byzantas) ble født, og således en del av opphavsmyten til byen Bysants, og dermed også det bysantinske rike.[16]

Io giftet seg med den egyptiske kongen Telegonos (ikke til å forveksles med en sønn av Odyssevs og Kirke). Deres sønnesønn Danaos kom til sist tilbake til Hellas med sine femti døtre (danaidene), og i Argos ble han konge, slik som det er gjenfortalt i Aiskhylos' drama De bønnfallende (Hiketides).

Mytens utbredelse

Myten om Io må ha vært velkjent for Homer ettersom han kaller Hermes for Hermes Argeifontes («Hermes Argosdreper»). Walter Burkert har merket seg at fortellingen om Io ble fortalt i den antikke episke tradisjon minst fire ganger: Danaisen (et tapt epos); Foronevs (Foronevs grunnla Heras kult, i henhold til Hyginus' Fabulæ 274 og 143) i et fragment i Hesiods Aigimios, foruten også i det tilsvarende fragmentarisk Gynaikôn Katálogos (Kvinnekatalogen) som i antikken ble feilaktig tilskrevet samme forfatter. En sørgende minnefest av Io ble observert ved Heraion i Argos inn i klassisk tid.

De mytiske hendelser vedrørende Io ble videreført og plantet på nytt, uten tvil av kolonister fra Argos, til fjerne greske steder i den hellenistiske verden.

Antikkens grekere knyttet Io til månen,[17] og i Aiskhylos' Promethevs i lenker hvor Io møtte Prometheus, refererte hun til seg selv som «den behornede jomfru», både hornkveg og måne.

I moderne populærkultur

I den amerikanske fantasyfilmen Clash of the Titans fra 2010 ble den mytologiske figuren Io framstilt av den britiske skuespilleren Gemma Arterton. Figuren var et betydelig avvik fra gresk mytologi: istedenfor å være Zevs' elskerinne, ble hun framstilt som Persevs' veileder. Hennes omforming til en ku, som er det sentrale elementet i den greske myten, ble ikke nevnt i det hele tatt. Isteden ble hun merkelig nok forbannet med ikke å kunne aldres for å ha avvist en guds tilnærmelser. Til tross for at Arterton opprinnelig hadde bekreftet at hun ville også delta i oppfølgerfilmen Wrath of the Titans i september 2010, men hennes rolle ble ikke tatt opp igjen. Isteden lot filmen det avsløre at figuren Io hadde avgått med døden mellom de to filmene, noe som ble slått fast ved at Persevs stein på hennes grav i filmens begynnelse.

Den australske forfatteren Ursula Dubosarskys drama The Girl Who Was Turned Into A Cow, kun publisert digitalt,[18] er et skuespill for barn som er løst basert på myten om Io.

Referanser

  1. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.1.3; Gynaikôn Katálogos (Kvinnekatalogen), fragment 124; Akusilaos av Argos: FGrHist 2 F 26.
  2. ^ a b c «Io», Theoi Project
  3. ^ Andre fedre er Iasos eller Peiren er kortvarig notert i Bibliotheke 2.5; cf. Bibliotheca 2.1.3; ]; Gynaikôn Katálogos, fragment 124; Akusilaos: FGrHist 2 F 26
  4. ^ En genealogi konstruert for et «Huset Argos» kan ikke ble gjort forenelig med mytene.
  5. ^ Bibliotheca 2.1.3.
  6. ^ Skolia på Euripides' Orestes, 932
  7. ^ Gynaikôn Katálogos fragment 124; Bibliotheca 2.1.3.
  8. ^ West, M.L. (1985): The Hesiodic Catalogue of Women: Its Nature, Structure, and Origins, Oxford, s. 77; [Pausanias (geograf)|Pausanias]]: Beskrivelse av Hellas 2.16.1, [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]: Fabulæ 124.
  9. ^ Hesykhios fra Alexandria s. v. Ὶὼ Καλλιθύεσσα
  10. ^ Online Etymology Dictionary: «estrus»
  11. ^ I antikken ble Marmarahavet kalt for Propontis (Προποντίς, -ίδος < pro 'før' + pontos, 'Svartehavet')
  12. ^ I antikken analyserte grekerne navnet Bosporos (Βόσπορος) som bous, βοῦς = «okse» + poros, πόρος = «vadested», således oksevadested, sammenlign med engelske Oxford, og etymologi for fjord.
  13. ^ Βόσπορος i Liddell, Henry George; Scott, Robert (1940): A Greek-English Lexicon.
  14. ^ Nonnos: Dionysiaka, 32. 70
  15. ^ Fragmenta Historicorum Graecorum, bind 4, s. 147
  16. ^ Ozbayoglu, Erendiz: «History of Istanbul and Keroessa» (PDF)
  17. ^ Eustathios fra Thessalonike, kommentar på Dionysios Periegetes, 92; Bysantinske encyklopedi Suda, oppslagsord «Io», Hesykhios, oppslagsord «Io».
  18. ^ Io: the Girl Who Was Turned Into A Cow

Eksterne lenker

(en) Io (mythology) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Io_(mytologi)&oldid=12888777»