Nonnos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En mosaikk av Dionysos fra Antiokia.

Nonnos av Panopolis (gresk: Νόννος, latin: Nonnus) var en gresk episk poet. Han var stedegen i Panopolis (Akhmim) i egyptiske Thebaid og levde antagelig der ved slutten av 300- eller begynnelsen av 400-tallet e.Kr. Han er kjent som dikteren av Dionysiaka (Διονυσιακά), en episk fortelling om guden Dionysos, og Metabole, en parafrase over Johannesevangeliet i Det nye testamente.

Liv[rediger | rediger kilde]

Det er bortimot ingen informasjon om livet til Nonnos. Det er kjent han var innfødt av byen Panopolis (Akhmim) i Øvre Egypt etter hans navnbruk i manuskriptene.[1] Forskere har generelt datert ham til slutten av 300- og til begynnelsen av 400-tallet e.Kr. Han må ha levd en gang etter et dikt av hoffpoeten Claudius Claudianus som synes å være kjent med (etter 394–397 e.Kr.), men før Agathias Scholastikos' referanse til ham som «nylig forfatter» (før 530–580)[2] Han er hovedsakelig kjent for hans episke dikt i 48 bøker, Dionysiaka, det lengste bevarte dikt på gresk fra antikken (det er kun 7000 linjer kortere enn Iliaden og Odysseen til sammen). En poetisk parafrase til Johannesevangeliet, Metabole, er også tilskrevet ham, noe som er antatt grunnet bestemte verbale ekko at det er skrevet etter Dionysiaka.[3] Minst to andre verker av Nonnos er gått tapt. Kun fire linjer av Bassarica, hvor emnet også var Dionysos, har blitt bevart i en kommentar av Stephanos fra Bysants, og av et epigram i Palatinerantologien (9.198), Nonnos var også forfatteren av et verk kalt Gigantenes kamp. Tittelen tyder på at også dette hadde et mytologisk innhold.

Dionysiaka[rediger | rediger kilde]

Dionysos i strid med indere. Romersk mosaikk fra Tusculum, 300-tallet e.Kr.

Dionysiaka består av 48 bøker (i likhet med andre epos som Iliaden og Odysseen). Det er det lengste episke verket fra antikken med sine 20 426 linjer, skrevet på homersk dialekt og daktylisk heksameter og handler hovedsakelig om gudens ferd og erobring av India. I verket er det flettet inn mange andre myter som Nonnos har lånt fra sine forbilder, de alexandrinske dikterne. Verket som helhet kjennetegnes av glød og patos. Komposisjonen er episodisk og løs, stil barokk. Dionysiaka foreligger i tospråklig utgaver av Rudolf Keydell (tysk, 1959) og av W. H. D. Rouse (engelsk, Loeb Classical Library 1940).

Metabole kata Ioannou[rediger | rediger kilde]

Også bevart er hans parafrase over Johannesevangeliet i Det nye testamente. Det største interessen er at det antyder at forfatteren har konvertert til kristendommen i sine senere år. Stilen er ikke dårligere enn hans epos. En gruppe av italienske forskere driver på med å skape en fullt kommentert utgave av diktet, bok for bok, og hvor flere deler allerede har blitt utgitt. De har vist at Nonnos var like lærd i kristen teologi som i hedensk gresk mytologi og myter. At et lærd kristent dikt og en syntese av greske myter kunne komme fra samme penn fortsetter å fascinere. Antydningen om at det kristne diktet ble skrevet senere i livet er mindre interessant enn symbiosen mellom hedensk og kristen kultur i den senantikke verden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Også i epigram 9.198 av Palatine Anthology
  2. ^ Fornaro, S. s.v. Nonnus i Brill's New Pauly bind 9 (red. Canick & Schneider) (Leiden, 2006) col.812–815. Agathias nevner Nonnos i Historiae 4.23.5
  3. ^ Vian, F. (1976): Nonnos de Panopolis: Les Dionaques, Paris, ss. xvi-xviii

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]