Argos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 37°38′16″N 22°43′38″Ø

GreeceArgos
Άργος
Argos City.jpg
Utsikt over dagens Argos som viser restene av det antikke teatret.
Beliggenhet
Argos ligger i Hellas
Argos
Argos på kartet over Hellas
Periferi Peloponnes
Prefektur Argolis
Befolkning 30 239 (2001)
Areal 14,5 km²
Befolkningstetthet 2085/km²
Postnummer 21200
Områdenummer 2751
Bilnummer AP
Borgermester Dimitrios Mpoures
Denne artikkelen omhandler byen Argos. For byens mytologiske grunnlegger, se Argos (konge). For den mytologiske kjempen, se Argos Panoptes

Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.

Antikken[rediger | rediger kilde]

Regionen til Argos kalles Argolis. Navnet kommer av, via latin, fra den flertallsformen av sitt greske navn. Innbyggerne i Argos ble kalt Αργεῖοι, Argīvī på latin.

Navnet stammer fra tiden før grekerne, i likhet med navnet på dens akropolis, Larissa. Etiologisk stammer det fra en mytologisk grunnlegger Argos, sønn av Zeus og Niobe.

En neolitisk bosetning lå nær den sentrale helligdommen i Argolis. Helligdommen var dedikert «argiviske Hera». Hovedfestivalen i tempelet var Hekatombaia, en av de viktigstene markeringene i selve Argos. Walter Burkert (Homo necans, s. 185) forbandt festivalen med myter til Hermes sitt drap av Argos Panoptes. Der har vært spekulasjoner om at Hermes sitt epitet argeifontes som ble forstått som «argusdreperen» veldig tidlig, faktisk er forbundet med adjektivet argós, «skimrende» eller «rask», fra en rot arg- (urindoeuropeisk språk: *arǵ-, dermed også argyros, «sølv») med en betydning «skinnende klart» eller lignende, og bare sekundært forbundet med stedsnavnet eller den mytologiske Argus.

Argos var en betydelig festning i mykensk tid, og ble sammen med nabobyene Mykene og Tiryns veldig tidlige bosetninger på grunn av deres posisjoner i midten av den fruktbare sletten til Argolis.

Homers tid tilhørte den en av tilhengerne til Agamemnon og gav sitt navn til de omkringliggende distriktene, argolidiske, som romerne kjente som Argeia. Historien til Argos var knyttet helt til Spartas etter det 6. århundre f.Kr.

På grunn av at byen nektet å delta i perserkrigene, ble Argos skydd av nesten alle de andre bystatene. Argos forble nøytral eller den ineffektive allierte til Athen i det 5. århundrets kamp mellom Sparta og Athen.

Kastro Larissa

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

I det 12. århundre ble en borg bygget på høyden Larissa, stedet for den antikke akropolisen, kalt Kastro Larissa. Argos falt til korsfarere, så til venezianere og ble tatt av ottomanerne i 1463. Morosini erobret den for Venezia i 1686, men den ble gjenerobret av ottomanerne i 1716. Den ble del av kongedømmet Hellas etter den greske uavhengighetskrigen.

Dagens Argos[rediger | rediger kilde]

Argos demarkheio, byens rådhus

Byen Argos er senteret for provinsen med samme navn, ett av de tre underområdene av prefekturet Argolis. Ifølge den greske folketellingen fra 2001 har byen en befolkning på 27 550. Den er den største byen i prefekturet, ett av de få prefekturen i Hellas hvor den største byen har større befolkningn enn prefekturhovedstaden.

Betydelige deler av byen har overlevt og er populære turistattraksjoner. Men det er landbruk som er den primære økonomiske aktiviteten i området, der sitrusfrukt er den viktigste avlingen. Oliven er også populære her.