Promethevs i lenker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Promethevs i lenker
Prometevs legges i lenker av Vulcan (Dirch van Baburen)
orig. Προμηθεὺς Δεσμώτης
Forfatter(e)Aiskhylos (omdiskutert)
SpråkGammelgresk
SjangerTragedie
Utgitt5. århundre f.Kr., til norsk ved Øivind Andersen, 1985
ForlagGyldendal

Promethevs i lenker (gresk: Προμηθεὺς Δεσμώτης) er et skuespill fra det 5. århundre f.Kr. som tradisjonelt tilskrives den greske tragedieforfatteren Aiskhylos. I nyere forskning mener enkelte at stykket er forfattet av noen andre og kanskje så sent som rundt 430 f.Kr. (Aiskhylos døde rundt 456 f.Kr.) Det er likevel allmen oppslutning om å tilskrive verket til Aiskhylos. Tragedien er basert på myten om Prometheus, en av titanene i gresk mytologi, som trosset gudene og ga ilden til menneskene. For dette ble han straffet av Zevs med å bli lenket til en søyle i fjellene hvor en av Zevs’ ørner hver dag kom for å hakke i leveren hans.

Personer[rediger | rediger kilde]

  • Prometevs, en av titanene
  • Hefaistos, en av gudene
  • Kraft og Vold, Zevs’ tjenere
  • Okeanos, en av titanene
  • Io, en av nymfene
  • Hermes, en av gudene
  • Kor av okeanider, havnymfer – døtrene til Okeanos

Handling[rediger | rediger kilde]

Promethevs i lenker var den første tragedien i en trilogi som også omfattet tragediene Prometheus Lyomenos (Den frie Promethevs) og Promethevs Pyrphoros (Promethevs ild-bæreren), men tekstene til de to siste er tapt.

Ettersom vi ikke har tekstene til de to siste er det vanskelig å vurdere Aiskhylos’ intensjon med trilogien som helhet.[n 1] Problemet blir ikke mindre ved at dateringen er usikker. En henvisning i teksten[1] til et vulkanutbrudd i Etna i 479 f.Kr. tidfester det til yngre enn det. Men forskere kan ikke enes om det er skrevet tidlig eller sent i Aiskhylos’ forfatterskap, eller om det i det hele tatt er hans verk.

Det sentrale temaet i skuespillet er konflikten mellom makt og rettferdighet. Den øverste guden Zevs har nylig skaffet seg makten i universet ved å beseire titanene og styrer nå som en tyrann.[n 2] Han har lenket titanen Promethevs til en klippe i et fjernt område fordi han har gitt menneskene ilden, mens Zevs har et ønske om å utrydde menneskeheten. Stykket har klare paralleller til athenernes bortvisning av tyrannen Hippias i 510 f.Kr., noe som gjør stykket høyaktuelt. Det er likevel overraskende at Aiskhylos refererer til tyrannen Zevs ettersom han ellers i sine skuespill framstiller ham som rettferdighetens forsvarer.

Promethevs og okeanidene, Eduard Müller (1868)

Forskjeller fra Hesiods versjon[rediger | rediger kilde]

Promethevs-myten er behandlet forskjellig fra Hesiods skildring i Thegonien («den slue Promethevs»[2]) og i Arbeid og dager («slue Promethevs som hadde bedratt ham (Zevs) på grusomste måte»[3]). Hesiod skildrer i hovedsak Promethevs som en halvkomisk skurk som utfordret Zevs’ autoritet. Zevs har skjult maten og ilden for menneskene for at de selv må sørge for sin velferd, og dette betraktes hos Hesiod som et gode. Hesiod legger også skylden på Promethevs for den første kvinnens, Pandoras, ankomst og at hun brakte med seg ondskapen til menneskene i «Pandoras krukke».[n 3] Hos Aiskhylos framstår Promethevs snarere som menneskenes velgjører.

Promethevs-trilogien[rediger | rediger kilde]

Promethevs i lenker var det første skuespillet av tre i Aiskhylos Promethevs-trilogi. Av de to siste eksisterer det bare fragmenter. I skuespill nummer to, Den frie Promethevs, blir Promethevs befridd fra lenkene av Herakles som også dreper ørnen som hver dag kommer og spiser Promethevs’ evig regenererende lever. Det er også mulig at en forsoning mellom Zevs og Promethevs er forestående.

I Promethevs ild-bæreren, det siste skuespillet, advarer titanen Zevs mot å innlede et forhold til havnymfen Thetis fordi hun er skjebmebestemt til å føde en sønn som er større enn sin far. Zevs, som ikke ønsker å bli styrtet av sin sønn, lar da Thetis gifte seg med den dødelige Pelevs. Deres sønn ble helten Akilles, berømt for sin deltakelse i den trojanske krig. Zevs ble så takknemlig for Promethevs’ råd at de ble forsonet.

Usikkerheten om forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

Fra gammelt av har man alltid ment at skuespillet var skrevet av Aiskhylos, men fra 1800-tallet har det vært reist tvil om dette. Utgangspunktet for tvilen var det såkalte Zevs-problemet, at rollefigurene i Aiskhylos’ skuespill De bønnfallende og Agamemnon som viser stor ærefrykt overfor Zevs, ikke kan være forenlig med synet på Zevs som en voldelig tyrann i Promethevs i lenker. Et motargument kan være at trilogien som helhet viser en utvikling i synet på Zevs, i likhet med erinyenes utvikling i Orestien-trilogien.[4] Flere forskere (Mark Griffith, S. Ireland, T. K. Hubbard) har dessuten vurdert språklige og stilistiske forhold i teksten uten at det er trukket noen entydig konklusjon hva angår forfatterens identitet.

Skuespillet kan imidlertid ikke dateres senere enn 430 f.Kr. fordi Den frie Promethevs (del av samme trilogi) ble parodiert av forfatteren Kratinos i komedien Ploutoi («Raseriets gud») i 429 f.Kr., og også i senere skuespill.

Oppfølgere[rediger | rediger kilde]

Prometheus i lenker var utvilsom et populært stykke i antikken. Dette kommer fram i Aristofanes’ komedie Froskene fra 405 f.Kr. Hentydninger til stykket er også tydelige i hans stykke Fuglene fra 414 f.Kr., og også i Evripides’ tragedie Andromeda fra 412 f.Kr. som det er bevart enkelte fragmenter av. Hvis dateringen er riktig betyr dette at Aiskhylos’ stykke fortsatt var aktuelt og populært flere tiår etter oppførelsen. Det er dessuten funnet et vasemaleri med motiv fra tragedien, ikke selve myten, fra ca. 370-360 f.Kr.[5]

I begynnelsen av det 19. århundre begynte enkelte romantiske forfattere å identifisere seg med den trassige Promethevs. Johann Wolfgang von Goethe og Lord Byron skrev dikt om temaet, og Percy Bysshe Shelley skrev stykket Den løste Prometevs («Prometheus Unbound») som regnes blant forfatterens hovedverk.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Under festivalene i antikken ble det konkurrert i tragedieskriving, og hver av de deltakende forfatterne fikk framføre tre tragedier og et satyrspill på fire påfølgende dager.
  2. ^ Ordet tyrann hadde i antikkens Hellas en mer positiv betydning, som en mektig og eneveldig, men god hersker.
  3. ^ Ofte gjengitt som «Pandoras eske» som er en feiloversettelse fra den greske originalteksten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aiskhylos & linje 363-372.
  2. ^ Hesiod & Theg., linje 521.
  3. ^ Hesiod & Arb., linje 48.
  4. ^ Conacher, D.J. Aeschylus' Prometheus Bound: a Literary Commentary. Toronto, 1980
  5. ^ DeVries, K. The Prometheis in Vase Painting and on Stage, s. 517-523

Kilder[rediger | rediger kilde]