Kronglass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fremstilling av kronglass. Illustrasjon fra den franske Encyclopedie.
Galleglass i loftsvindu i Eidsvollsbygningen.

Kronglass betegner en historisk type glass til vinduer. Kronglass ble laget ved å blåse smeltet glassmasse til en kule, som så ble åpnet og rotert så kraftig at sentrifugalkraften omdannet den til en sirkulær skive. Dyktige glassblåsere kunne lage skiver med diameter på 1,5 meter eller mer. Skiven kunne deretter skjæres opp til mindre vindusruter.

Prosessen førte til at glass-skiven ble tynnet ut nær periferien, men var tykkere nær midten. Gallen i sentrum med konveks form og bruddflate etter punten som ble brukt til dreiingen, var ikke brukbar til vanlig vindusglass, men ble mye brukt til lykteglass og til vinduer i uthus og loft og over inngangsdører. Rotasjonen førte også til at hver rute av kronglass har tydelige bølger i sirkelform, som gir en spesiell refleks i sollys. Noen ruter kan være skåret så nær sentrum at litt av gallen følger med. For å utnytte glass-skiven fullt ut kunne noen ruter skjæres slik at litt av kanten er synlig i et hjørne, og ved innsetting måtte det manglende stykket fylles ut med en glassbit eller litt kitt.

Kronglass skal ha vært laget i Frankrike i 1300-årene, men kunsten ble hemmeligholdt lenge. Til England kom den mot slutten av 1600-årene, da George Villiers II, hertug av Buckingham, i 1678 anla et glassverk ved London. Hans glass ble merket med en liten hertugkrone, og det skal ha vært opphavet til betegnelsen crown glass.[1]

Kronglassfremstilling var den ene av to metodene som ble brukt til å lage vindusglass før industrialderen. Taffelglass ble laget ved å blåse en avlang sylinder av glassmassen, og deretter skjære den opp og brette den ut på et underlag av sand. Taffelglasset fikk en jevnere tykkelse, men en mer uregelmessig «kupert» overflate. Dette var den eldste metoden, kjent helt siden antikken. Alt vindusglass i Norge før 1755 var importert, det mest fra Tyskland og Bøhmen via havner ved Østersjøen, og dette var taffelglass, ofte med grønnlig gods. I Norge ble billig taffelglass, kalt «fensterglas», laget ble ved Biri glassverk fra 1761 og «lægerglas» av bedre kvalitet ved Jevne Glassverk i Fåberg fra 1793.[2]

Kronglass i Norge[rediger | rediger kilde]

Norsk vindusglass ble kanskje produsert i små kvanta ved Nøstetangen glassverk ved Hokksund allerede før 1750, men det første glassverket for vindusglass var Hurdal Glassverk, opprettet i 1755 av Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie. Det spesialiserte seg på å produser kronglass av god kvalitet, etter engelsk metode – et resultat av bevisst industrispionasje og rekruttering av utenlandske fagfolk.[3] Produksjonen av kronglass ved Hurdal fortsatte til slutten av 1840-årene, da verket gikk over til å lage strukket glass etter en mer moderne metode.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Utstillingstekst i museet The Building of Bath Collection, Bath, England, 1999.
  2. ^ Amdam, Hanisch og Pharo (1989]: Vel blåst! Christiania Glasmagasin og norsk glassindustri 1739–1989, Gyldendal, Oslo, s. 41.
  3. ^ Ibid. s.17-20.
  4. ^ ibid. s. 40.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Amdam, R.P., Hanisch, T.J. og Pharo, I.E.: Vel blåst! Christiania Glasmagasin og norsk glassindustri 1739–1989, Gyldendal, Oslo 1989. ISBN 82-05-18363-5
  • Byggforvaltning 733.181 Eldre vinduer. Vindusformer og materialer. SINTEF Byggforsk, Oslo 1989.
  • Christiansen, G.E.: De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin 1793-1939. Aschehoug, Oslo 1939,
  • Polak, Ada Buch: Gammelt norsk glass. Gyldendal, Oslo 1953.
  • Polak, Ada: Gamle glass fra Hurdal og Gjøvik, C. Huitfeldt forlag, Oslo 1992.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]