Kanalene i Amsterdam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Kanalene i Amsterdam
Kanalene i Amsterdam
Keizersgracht i Amsterdam
Land Nederland Nederland
Sted Noord-Holland Noord-Holland
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 34. sesjon i 2010. Referansenr. 1349.
Kriterium (I), (II), (IV)
Se også Verdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

Kanalene i Amsterdam var et prosjekt for å få hovedstaden i Nederland, Amsterdam til å bli en ny "portby". Det ble bygd på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet. Det er et komplisert nettverk av kanaler til vest og sør fra den historiske gamlebyen, og havnen fra middelalderen som omringet gamlebyen.[1]

Kanalene består av over 100 kanaler, omkring 90 øyer og 1600 broer og ble i 2010 oppført på UNESCOs liste over verdensarven.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over kanalene i Amsterdam fra år 1662

Amsterdams kanalsystem er et resultat av vellykket byplanlegging, og måten planleggingen av dette ble utført på har blitt brukt som referanse rundt om i verden frem til 1800-tallet.

Før året 1700 undergikk byen fire utvidelser. Den første var rettet vestover og begynte allerede i 1586. Innbyggertallet var da sterkt økende bl.a. p.g.a. den spanske okkupasjonen av Antwerpen (1585). Ca. 1700 var den fjerde utvidelse ferdig. Fire primærkanaler formet som konsentriske halvsirkler munnet ut i IJ-bukta. De tre innerste kanalenen omkranser det gamle bysenteret, og området fra innerste kanal til ytterste kanel er kjent som grachtengordel,[2] og var planlagt til boligområder. Den fjerde og ytterste kanalen, den nåværende Nassau/Stadhouderskade, var planlagt til forsvarsformål og styring av vannet. Forsvarsverkene ved Nassau/Stadhouderskade besto av en vollgrav og jordvoller med porter ved hovedveiene, men ellers ikke noen teglstensbebyggelse.[3]

Det var også planlagt å grave kanalen mellom de konsentriske hovedkanalene langs radier; å grave et sett prallelle kanaler i Jordaan-kvarteret til transport av varer; å omdanne den eksisterende innerste kanalen (Signel) fra forsvarsformål til beboelsesformål samt å bygge mer enn 100 broer.

Utgavingene beveget seg fra vest til øst i hele bredden av prosjektet som en gigantisk vindusvisker (som historikeren Geert Mak beskriver det) – ikke fra sentrum og ut. Arbeidet med bygninger i den nordvestlige sektoren ble påbegynt i 1613. Etter 1656, når kanalene i den sydlige sektoren hadde vært ferdige en tid, begynte man også å bygge bygninger her. Den østlige delen av kanalprosjektet mellom Amstel og IJ-bukta ble dog aldri ferdigstilt. I de følgende århundrer ble området brukt til parker, pleiehjem, teatre og andre offentlige fasiliteter samt til kanaler uten en overordnet plan.[4]

Kanalene[rediger | rediger kilde]

De nåværende primære konsentriske kanalene er fra innerst til ytterst: Singel, Herengracht, Keizersgracht og Prinsengracht.

Singel[rediger | rediger kilde]

Singel var en gang Amsterdams ytterste kanal, og fungerte før utbyggingen av de øvrige kanalene som en vollgrav rundt byen frem til 1585. Kanalen går fra IJ-bukta ved jernbanestasjonen i Amsterdam til plassen Muntplein hvor den møter elven Amstel.

Kjente steder langs Singel er blant annet følgende:

  • Amsterdams berømte blomstermarked, som ligger mellom Koningsplein og Muntplein. Markedsplassen består av båter som flyter på kanalen.
  • Red-light district er et kjent parti langs Singel. Området er også kjent som Singelgebied, og har flere prostituerte som tilbyr tjenester bak rødlig opplyste vinduer. Horehuset Yab Yum med adressen Singel 295 var det mest eksklusive stedet frem til det ble stengt av myndighetene i januar 2008.

Langs Singel er det mange vakkert dekorerte kanalhus bygget i den nederlandske gullalderen. Spesielt interessante er følgende bygninger:

  • Singel 7: Et hus som er sagt å være det minste i hele verden, kun en meter bredt! Dette er riktignok baksiden av huset, fronten er litt bredere.
  • Singel 140-142: De Dilphijn, et særskilt kanalhus bygget i ca år 1600, en gang eid av Frans Banning Cocq, den sentrale figuren i maleren Rembrandts maleri Nattevakten.
  • Oude Lutherse Kerk ("den gamle lutherske kirken"), bygget i 1632-1633, Singel 441.
  • Ronde Lutherse Kerk ("den runde lutherske kirken"), også kjent som Koepelkerk eller Nieuwe Lutherse Kerk, ble bygget i 1668-1671.
  • Biblioteket til Universitetet i Amsterdam, Singel 425.
  • Kalvertoren handelssenter, mellom plassene Koningsplein og Muntplein.
  • Tårnet Munttoren, opprinnelig en del av en port i middelalderens bymur på Muntplein plass, hvor Singel møter elven Amstel.
  • Tårnet Haringpakkerstoren var en del av Amsterdams forsvarslinje i middelalderen. Tårnet stod ved begynnelse av Singel, nær IJ-bukta, men ble ødelagt i 1829. Bystyret i Amsterdam vurderer å gjenoppbygge tårnet.
  • Broen Torensluis (også kjent som "Brug 9" er en ekstraordinær bred bro som krysser Singel. Broen ble bygget i år 1648. Nå er broen full av hyggelige kaféer og er den eldste bevarte broen i Amsterdam. Det er den bredeste broen i Amsterdam på 42 meter. The Jan Roodepoortstoren tower stood on one end of the bridge but was torn down in 1829. However, the tower's foundations remain part of the bridge. Broen krysser Singel ved plassen Dam.

Herengracht[rediger | rediger kilde]

Herengracht (Patriotenes kanal eller Herrens kanal) er den første av de tre store kanalene i sentrum av Amsterdam. Kanalens navn stammer fra regenten i byen i overgangen av 1500 og 1600-tallet. Den mest fasjonable delen har fått navnet Golden Bend med mange doble vide bygg, store hager og hus på Keizersgracht.

Keizersgracht[rediger | rediger kilde]

Keizersgracht (Keiserkanalen) er den andre og den bredeste av de tre hovedkanalene i sentrum av Amsterdam, mellom Herengracht and Prinsengracht. Kanalens havn kommer fra Maximilian I av Det tysk-romerske rike.

Prinsengracht[rediger | rediger kilde]

Prinsengracht Centrum.JPG

Prinsengracht (Prinsens kanal) er den fjerde og den lengste av hovedkanalene i Amsterdam. Kanalens navn kommer fra prinsen Vilhelm I av Oranien. De fleste av husene langs kanalen ble bygget i den nederlandske gullalderen av of the De forente Nederlandene. Broene over denne kanalen er ikke forbundet med gatene i distriktet Jordaan. Langs denne kanalen finner vi blant annet kirken Noorderkerk (nordlige kirken), markedet Noordermarkt (nordlige marked), Anne Frank-huset, kirken Westerkerk (vestlig kirke, Amsterdams høyeste kirke) med Homomonumentet som faktisk vender mot Keizersgracht.

Zwanenburgwal[rediger | rediger kilde]

Zwanenburgwal ligger i midten av Amsterdam. Maleren Rembrandt og filosofen Spinoza bodde her. I 2006 ble gaten i en avstemning valgt til en av de vakreste gatene i Amsterdam av leserne til den lokale avisen Het Parool.[5] Zwanenburgwal flyter fra Sint Antoniessluis sluse (mellom gatene Sint Antoniesbreestraat og Jodenbreestraat) til elven Amstel. Kanalen het opprinnelig Verversgracht ("fargernes kanal"), etter tekstilindustrien som en gang var dominerende i byen. Fargede tekstiler hang til tørk langs kanalen.

Brouwersgracht[rediger | rediger kilde]

Brouwersgracht er en kanal i sentrum av Amsterdam og del av den kanalen som forbinder Singel, Herengracht, Keizergracht og Prinsengracht, og markerer den nordlige enden av kanalgangene. Brouwersgracht ble i samme avstemning som Swanenburgwall stemt frem som den vakreste av kanalene i Amsterdam.

Kloveniersburgwal[rediger | rediger kilde]

Kloveniersburgwal går fra Nieuwmarkt til elven Amstel på enden av byen. Østsiden ble befolket på 1600-tallet og har noen få kjente bygninger slik som Trippenhuis, som nå rommer Det kongelige nederlandske vitenskapsakademiet (KNAW). Kloveniersburgwal var populær hos Det nederlandske Ostindiske kompani, fordi det var rett ved Oude Hoogstraat og varehuset.

Nyere kanaler[rediger | rediger kilde]

Kanalene Brantasgracht, Lamonggracht, Majanggracht og Seranggracht er de fire nyeste kanalene i Amsterdam, og ble bygd på Javaøya i 1995, en menneskebygd øy i IJ-bukta nordøst for byens sentrum. Kanalene er omkranset av klassiske kanalhus, designet av 19 unge nederlandske arkitekter. Hvert hus er 4,5 meter bredt, og fire eller fem etasjer høyt, men designet er helt unik og ofte referert i reiseguider for Amsterdam, selv om det ikke ligger i nærheten av øvrige turistattraksjoner. Ni metallbroer, designet av Guy Rombouts og Monika Droste krysser kanalene for fotgjengere og syklister.[6]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arkitektur i Amsterdam
  2. ^ www.jlgrealestate.com En eiendomsmeglers hjemmeside med beskrivelse av Grachtengordel
  3. ^ Taverne, E. R. M. (1978). In 't land van belofte, in de nieue stadt: ideaal en werkelijkheid van de stadsuitleg in de Republiek, 1580-1680 (In the land of promise, in the new city: ideal and reality of the city lay-out in the [Dutch] Republic, 1580-1680). Maarssen: Schwartz. ISBN 90-6179-024-7. 
  4. ^ Mak, G. (1995). Een kleine geschiedenis van Amsterdam. Amsterdam/Antwerp: Uitgeverij Atlas. ISBN 90-450-1232-4. 
  5. ^ Het Parool: Mooiste Amsterdamse straat (nederlands)
  6. ^ Holland.com: Brand New Canals