Strandkrabbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Strandkrabbe
Strandkrabbe
Vitenskapelig(e)
navn
:
Carcinus maenas
L., 1758
Norsk(e) navn: strandkrabbe
Hører til: strandkrabber og svømmekrabber,
krabber,
tifotkreps
Habitat: lever på botn ned til 6 meters djup i marine farvann
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for strandkrabbe
blå = opprinnelig leveområde
svart = enkeltfunn som fremmed art
rød = etablert som fremmed art
grønn = potensielt leveområde

Strandkrabben (Carcinus maenas) er den vanligste krabben i tidvassona i norske farvann. Strandkrabben er svært tilpasningsdyktig både i matvaner og fysiske egenskaper, og overlever i mange miljø. På grunn av dette har han blitt en svært farlig fremmed art mange steder i verden, bla. ved USA og Australia. Lista Invasive species group har publisert over økologisk farlige fremmede arter plasserer den på 18. plass. Det naturlige utbredelsesområdet er langs kysten av Europa; fra Middelhavet i sør til Mehamn, Finnmark i nord.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Ryggskjoldet til strandkrabben kan bli opp til 6 cm langt og 9 cm bredt. På framparten har strandkrabben tre bulker mellom øyne og fem mellom øyne og klørne, som er det første av fem beinpar.

Fargen til strandkrabben varierer sterkt, og kan være grønn, brun, grå eller rød. Dette har sannsynligvis med lokale miljøfaktorer å gjøre.

Miljø[rediger | rediger kilde]

Strandkrabben trives på all slags botn i vatn fra 0-6 meters djupn, men liker seg best på hard botn. Den overlever temperaturer fra 0 til 30°C og saltinnhold på 4 til 52 ‰, og fins derfor i mange ulike biotoper. På steder med liten forskjell mellom flo og fjære holder de seg i vannkanten.

Levesett[rediger | rediger kilde]

Hunn med utrogn

Strandkrabben er en opportunist i matveien, og eter det meste den finner. Først og fremst er strandkrabben åtseleter, men den eter også alt levende den klarer å få fatt i med klørne sine. Muslinger utgjør en svært viktig del av kostholdet til arten mange steder.

Formering[rediger | rediger kilde]

Parring skjer bare i forbindelse med skallskifte. Hannen klatrer opp på hunnen og blir sittende til hunnen skifter skall og kjønnsåpningene blir tilgjengelige. Hannen befrukter hunnen med såkalte gonopoder, som er omdannede ekstremiteter på bakkroppen. Hunnen oppbevarer dem inne i kroppen til hun har fått produsert egg.

De befruktede eggene klistrer seg fast til hverandre i en klump som hunnen bærer under bakkroppen. En finner krabber med utrogn hele året.

Larvene lever planktonisk i flere uker, før de blir voksne og lever på botnen resten av livet.

Bruk[rediger | rediger kilde]

I Norge er strandkrabben lite brukt, selv om kilder fra helt tilbake på 1700-tallet nevner at det har gått for seg teinefangst av «småkrabber». Lenger sør i Europa blir arten regnet som en delikatesse, og særlig i Storbritannia og Frankrike er fisket økonomisk viktig. På vestkysten av Atlanterhavet blir det også fiska en del strandkrabbe, om lag 86 tonn årlig.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Moen, Frank Emil og Svensen, Erling: Dyreliv i havet – nordeuropeisk marin fauna KOM forlag 2003
  • Denne artikkelen bygger delvis på «Carcinus maenas» fra engelsk wikipedia, den 9. august 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Carcinus maenas – bilder, video eller lyd