Fagusverket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 51°58′59,290″N 9°48′41,627″Ø

UNESCOs verdensarv
Fagusverket
Fagusverket
Fagusverket
Land Tyskland Tyskland
Sted Alfeld
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 35. sesjon i 2011. Referansenr. 1368.
Kriterium II, IV
Se også Verdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

Fagusverket er et fabrikkanlegg i byen Alfeld i den tyske delstaten Niedersachsen. Bygningen ble tegnet i 1911 av Walter Gropius og Adolf Meyer for Schuhleistenfabrik Fagus (Fagus skolestfabrikk). Som et av de første eksemplene på modernistisk arkitektur ble bygningen fredet i 1946. 25. juni 2011 ble bygningen tatt opp i UNESCOs liste over verdens kulturarv.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Forretningsmannen Carl Benscheidt (1858–1947) ga i 1910 Walter Gropius oppdraget med å tegne en ny fabrikkbygning som skulle gi et moderne uttrykk og dessuten ligge like ved jernbanelinjen mellom Hannover og Kassel. Idag finnes foruten skolestfabrikken også et skomuseum. Fagus er latin for bøk, et treslag som er hovedelementet i produksjonen av skolester.

Bygningen ble renovert i 1984 og fra 2006 finnes i lagerbygningen en Fagus-Gropiusutstilling.

Arkitekturen[rediger | rediger kilde]

Fagusverket som består av 10 bygninger er en hjørnesten i utviklingen av moderne arkitektur og design av industrianlegg. Det tjener alle ledd i produksjonen, lagringen og utsendingen av skolester. Fasaden består av store glassflater i kubiske former holdt sammen av stålrammer. Bygningen er ikke stor og inngir intet monumentalt inntrykk, men letthet og gjennomsiktighet. Bygningens hjørner er «åpne» i motsetning til den rådende stil som innebar at denne bygningsdelen ble utført massivt for å lage et solid uttrykk. Anlegget var forløperen til Bauhausskolen og er retningsgivende for utviklingen av moderne arkitektur i Europa og Nord-Amerika.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wulf Schadendorf: Das Fagus-Werk Karl Benscheidt Alfeld / Leine. (Kleine Kunstführer für Niedersachsen, hefte 5.) Musterschmidt, Göttingen 1954.
  • Helmut Weber: Walter Gropius und das Faguswerk. Callwey, München 1961.
  • Heinrich Biermann, Norbert Hoffmann, Manfred Henke: Architektonische Kostbarkeiten im Landkreis Hildesheim. Köhler, Harsum 1993, S. 25–27.
  • Annemarie Jaeggi: Fagus. Industriekultur zwischen Werkbund und Bauhaus. Jovis, Berlin 1998, ISBN 3-931321-83-5.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fagus-Werk ist Weltkulturerbe». UNESCO. 25. juni 2011. Besøkt 27. juni 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Fagusfabrikken – bilder, video eller lyd