Würzburger Residenz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Würzburg-residensen
Würzburg-residensen
Land Tyskland Tyskland
Sted Würzburg i Bayern
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 5. sesjon i 1981. Referansenr. 169.
Kriterium KULTUR I, IV
Se også Verdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker
Slottskirken
Sett fra slottshaven
Nærbilde fra slottsparken
Sett fra slottshaven

Würzburger Residenz (Würzburg-residensen) er et barokkslott i Würzburgs indre by. Frem til sekulariseringen under Napoleonskrigene var det residens for fyrstbiskopene av fyrstbispedømmet Würzburg. Slottet hører til hovedverkene innen den sydtyske barokk, og regnes i europeisk sammenheng som den viktigste residensbygning i senbarokk. Slottet er tatt opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Kunst- og bygningshistorisk betydning

UNESCO begrunnet opptagelsen på sin verdensarvliste med at Würzburg-residensen er «det mest enhetlige og usedvanlige av alle barokkslott», at det er «enestående gjennom sin originalitet, sitt ærgjerrige bygningsprogram og den internasjonale sammensetning» og at slottet er en «syntese av den europeiske barokk». Det var videre sete for «et av de mest strålende fyrstelige hoff i Europa». Slottets speilkabinett er videre «det mest fullkomne romkunstverk i rokokko».

Historie

Residensen ble påbegynt under fyrstbiskop Johann Philipp Franz von Schönborn i 1720. Fyrstbiskopen døde imidlertid allerede fire år senere uten å oppleve bygningen ferdigstilt. Oppdraget fikk den da 33-årige arkitekten Balthasar Neumann, som i 1744 under den første byggherrens bror, fyrstbiskop Friedrich Carl von Schönborn, fullførte slottet som råbygg.

Den innvendige dekoren med fresker og stukkaturer ble utført av bl.a. Giovanni Battista Tiepolo (1752, trappehus med den største sammenhengende dekkfresko i verden, keisersal, slottskirke), Antonio Bossi (1749) og Johannes Zick (1750, havesal).

Den indre utførelsen hadde tre faser og begynte under Friedrich Carl. Under hans etterfølger Carl Philipp von Greiffenklau ble de berømte maleriene fullført. Med Greiffenklaus død gikk epoken kjent som Würzburg-rokokko til ende. Den videre utsmykning under Adam Friedrich von Seinsheim fulgte i Ludvig 16.-stil. Utførelsen av det såkalte Ingelheimzimmer fra 1776 i tidligklassisisme avsluttet en nesten 60-årig sammenhengende byggetid.

Bygningen er oppført etter en enhetlig plan, noe som er sjeldent for et så stort slott. Anlegget virker derfor enestående fullkomment. Arkitekt Balthasar Neumann ønsket å sammenfatte byggmestrene Maximilian von Welsch, Robert de Cotte, Gabriel Germain Boffrand og Johann Lucas von Hildebrandt til en syntese. De siste to deltok i utarbeidelsen av de første planene.

Slottet ble sterkt skadet i et britisk bombeangrep 16. mars 1945, og store deler ble helt ødelagt. Blant annet ble Glasskabinettet helt pulverisert. Med nitid rekonstruksjonsarbeid har man siden klart å gjenskape det. Det samme gjelder resten av slottet som langt på vei fremstår i fordums prakt.

Eksterne lenker

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Würzburger Residenz – bilder, video eller lyd