Gluttsnipe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gluttsnipe
Gluttsnipe
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tringa nebularia
(Gunnerus, 1767)
Norsk(e) navn: gluttsnipe
Hører til: snipefugler,
vade-, måse- og alkefugler,
moderne fugler
Habitat: nær innsjøer og vassdrag, hekker på myrområder
Utbredelse: hekker i Nord-Europa og Nord-Asia, overvintrer i Afrika, Sør-Asia og Australasia

Gluttsnipe (vitenskapelig navn Tringa nebularia) er en fugl.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Gluttsnipa er en langbeint, langvinget, langhalset og smekker fugl med et langt og svakt oppoverbøyd nebb. Den er bare noe større enn rødstilken men på grunn av litt andre proporsjoner virker den mer høyreist. Den er 30 til 34 cm høy og har ett vingespenn på 55 til 62 cm. I alle fjærdrakter er den ganske lys i fargen, grå med svarte flekker på oversiden og lys på undersiden. Brystet er finmønstret i svart mot en hvit bunn. Benfargen skifter i grågrønt til gulgrønt avhengig av alderen og årstiden. Når den flyr ser man en lang, bred hvit kile på ryggen som strekker seg helt ned på stjerten i sterk kontrast til gluttsnipens gråsvarte vingeoverside.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Det var Johan Ernst Gunnerus som først beskrev gluttsnipa i 1767. Han ga den da det vitenskaplige navnet Scolopax nebularia.

På tross av att gluttsnipa har ett så stort utbredningsområde så anser man at det bare fins en underart.

Biotop og leveområder[rediger | rediger kilde]

Gluttsnipa er en palearktisk art med en hekkingsutbredning som strekker seg fra nordlige Storbritannia i vest til Kamtsjatka i øst. Den er en trekkfugl og overvintrer i middelhavslandene, sør for Sahara i Afrika, sørvestre delene av India, Indonesia, øyene i det sørkinesiske havet og i Australia.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Den hekker helst i nærheten av myr og legger vanligvis fire egg i ett veldig enkelt rede, en grunn grop, på tørr mark.

Føde[rediger | rediger kilde]

Gluttsnipa søker energisk etter mat på grunt vann og spiser stort sett smådyr, for eksempel insekter, fisk og krepsdyr.

Navn[rediger | rediger kilde]

Bare ordet glutt eller glutten brukes også i tyske dialekter om denne fuglen. Opprinnelsen for glutt er derimot omdiskutert. Glottis var et gresk fuglenavn som ble beskrevet av både Aristoteles og Plinius den eldre men det er i dag uklart hvilken fugl de mente. Glottis betyr tungegresk. Til og med når Linné benyttet det vitenskaplige navnet Scolopax glottis i Systema Naturae 1746, så er det usikkert om det var gluttsnipa han mente.

Det vitenskapelige navnet er avledet av nebula – latinsk for tåke. Det er noe uvisst om det henspiller på utseende, som kan virke noe tåkegrått i forhold til andre Tringa-arter.

Et vanlig dialektnavn på gluttsnipe er klyvi, et onomatepoetikon bygd på lokkeropet, et vidtlydende tostavet rop, som gjentas under fluktspill.

Commons Commons: Tringa nebularia – bilder, video eller lyd
ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.