Knoppsvane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Knoppsvane
Rugende knoppsvane ved Juverenfoto: K. A. Breibrenna, 2007
Rugende knoppsvane ved Juveren
foto: K. A. Breibrenna, 2007
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cygnus olor
Gmelin, 1789
Norsk(e) navn: knoppsvane
Hører til: svaner,
svaner og gjess,
andefugler
IUCNs rødliste:
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: langs kysten og i innsjøer og elver
Utbredelse: Europa og Vest-Asia

Knoppsvane (Cygnus olor) er en stor våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører andefamilien. Knoppsvanen ble domestisert omkring år 1000–1500.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Knoppsvane ved JuverenRingerike
Svanepar (med unger), som spiser vannplanter.

Voksne knoppsvaner har hvit fjærdrakt og blir cirka 125-170 cm lange. Vingespennet er gjerne omkring 200-240 cm og vekten cirka 9-12 kg i snitt (avhengig av kjønn). Ungfuglene har en gråbrun fjærdrakt. Knoppsvaner lager et kraftig vingesus når de flyr. Det er enklest å skille knoppsvanene fra sangsvanene på den svarte kulen ved nebbroten og på vingesuset når de flyr, begge delene mangler sangsvanene.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten stammer opprinnelig fra steppeområdene i Asia. Den vesteuropeiske bestanden kan nedstamme fra fugler som ble innført hit og satt ut på 1600- og 1700-tallet.

I Norge finner man knoppsvaner først og fremst på Østlandet sør for Mjøstraktene, men arten er også tilstede på Sørlandet og i Rogaland. Den norske bestanden består av ca. 500 par, hvorav de grunne områdene rundt Tyrifjorden og utløpet av Storelva i Ringerike og Hole (inkludert kroksjøene Juveren og Synneren) i de senere årene har trukket til seg den største andelen med slike fugler. Dette kan ha sammenheng med oppblomstringen av Vasspest (Elodea canadensis).

Knoppsvane er en av tre svanearter som lever i Norge. De to andre artene er sangsvane og dvergsvane. Knoppsvanen er Danmarks nasjonalfugl.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Unge knoppsvaner ved Citadelløya Stavern.
Knoppsvane lander i Larvik havn

Knoppsvaner har et ganske uregelmessig trekkmønster, men trekker som regel ut mot kysten om vinteren. I Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem er imidlertid arten en karakterart året rundt.

Knoppsvanene lever av vannplanter og smådyr som beites fra bunnen. I Steinsfjorden (Hole og Ringerike) er det registrert at knoppsvaner beiter på vasspest. Likeledes er det registrert at antallet knoppsvaner i området har sammenheng med hvor stor utbredelsen av vasspest er. I senere år har vasspesten i denne fjorden fått halvert sin biomasse, samtidig som antallet svaner har blitt sterkt redusert.

De beste hekkeplassene er grunne innsjøer med mye vegetasjon. Man kan derfor anta at økt tilsig av næringssalter fra jordbruket og tilgroing av mange ferskvann har gitt knoppsvanene bedre levevilkår. De fleste parene hekker i ferskvann, men langs sørlandskysten hekker mange i typiske brakkvannsområder, i viker og bukter. I begynnelsen av mai legger hunnen 4-7 grågrønne egg som klekkes etter en drøy måned.

Knoppsvaner kan bli svært tamme og er derfor populære fugler å sette ut i parker. Som følge av dette finnes det også mindre bestander av knoppsvaner i Nord-Amerika.

Annet[rediger | rediger kilde]

Knoppsvaner ble fredet i Norge i 1899, og det har ikke vært åpnet for jakt på denne fuglen siden. Fylkesmannen kan imidlertid på visse vilkår gi fellingstillatelse på fugler som gjør skade.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Lars Jonsson, Fugler i naturen – Åker, vann og våtmark, Cappelen Forlag, 1978, ISBN 82-02-03912-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Cygnus olor – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Cygnus olor – detaljert artsinformasjon