Trevor Rabin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trevor Rabin
Trevor Charles Rabin
Trevor Rabin
Trevor Rabin under konsert med Yes i 1994
Født 13. januar 1954 (60 år)
Sør-Afrika Johannesburg
Sjanger Progressiv rock, rock, pop, filmmusikk
Instrument Gitar, piano, synthesizere, vokal
Aktive år 1974–idag
Nettsted http://www.trevorrabin.net
Tidligere band
Rabbitt
Yes

Trevor Charles Rabin (født 13. januar 1954 i Johannesburg) er en sørafrikansk-født musiker, låtskriver og plateprodusent med statsborgerskap i USA, mest kjent for sin tid som medlem av progressiv rock-gruppen Yes i tiden 1983 til 1994. I den senere tiden har han blitt en kjent komponist av filmmusikk.

Tidlige år i Sør-Afrika[rediger | rediger kilde]

Rabin kommer fra en familie av klassisk skolerte musikere, og hans far Godfrey var første-fiolinist i Johannesburg Philharmonic Orchestra. Trevor Rabin gikk på pianoskole før han som 12-åring oppdaget gitaren. Hans foreldre oppmuntret ham til å bli så god som mulig på instrumentet, og var støttende i hans valg å spille rock, selv om de foretrakk klassisk selv. Trevor har selv beholdt sin interesse for klassisk musikk, og har senere arrangert og dirigert en rekke orkestere i Sør-Afrika. Rabin nevner Arnold Schoenberg, Tchaikovsky, Cliff Richard med The Shadows, The Beatles og Jimi Hendrix som sine første inspirasjonskilder.

Hans to første band, The Conglomeration og Freedom's Children spilte blant annet progressiv rock og hard rock. Freedom's Children var et band med tekster som kritiserte Sør-Afrikas regjering og spesielt apartheidpolitikken. I denne perioden ble Rabin også ofte brukt som studiomusiker, og spiller bass og gitar på en del jazz-album med sørafrikanske artister. Under avtjeningen av verneplikten i den sørafrikanske hæren som 19-åring, tjenestegjorde han i underholdningsavdellingen.

I 1974 startet Trevor Rabin gruppen Rabbitt sammen med Neil Cloud (trommer), Ronnie Robot (bass) og Duncan Faure (keyboard, gitar og vokal). Rabbitt startet rett før Rabin ble dimittert i 1974, og allerede i 1975 begynte de å bli populære i Johannesburg der de spilte på rockeklubben Take It Easy. Deres første single var en coverversjon av Jethro Tulls «Locomotive Breath», en låt som også var med på bandets første album, Boys Will Be Boys som ellers bare inneholdt originale komposisjoner av Trevor Rabin.

Rabbitts andre album, A Croak and a Grunt in the Night ble utgitt i 1977. Trevor Rabin vant det året en rekke South African Sarie Music Awards, Sør-Afrikas versjon av Spellemannprisen. De forsøkte å dra nytte av denne populariteten ved å skaffe seg en platekontrakt i USA med selskapet Capricorn, men på grunn av den verdensomspennende boikotten av Sør-Afrika og regjeringens apartheidpolitikk, kunne de ikke komme noe særlig videre. Rabin besluttet å forlate Rabbitt og Sør-Afrika for å flytte til England. Rabbitt uten Rabin spilte inn ytterligere ett album før de la ned bandet i 1978.

Studiomusiker i England og USA[rediger | rediger kilde]

Trevor Rabin flyttet til London i 1978, og spilte inn sitt første solo-album, Beginnings. Han fortsatte som studiomusiker og produsent i England, og spilte inn sitt andre solo-album Face To Face, som ble kritisert i Rolling Stone for å være for blankpolert med for søte ballader, men han fikk også ros for hans tekniske kvaliteter som musiker. Han ga ut solo-album nummer tre, Wolf i 1981 før han flyttet til Los Angeles og skrrev kontrakt med plateselskapet Geffen Records. Han spilte inn noen demoer med diverse musikere, og låtene skulle senere dukke opp i et annet prosjekt.

Geffen sa opp kontrakten med Rabin i 1982, men han beholdt låtene for å eventuelt spille de inn og gi ut et fjerde solo-album. Han hadde mye å gjøre som studiomusiker på denne tiden, så han lot solo-prosjektet vente.

Cinema, som ble Yes[rediger | rediger kilde]

Mens han planla sin videre karriere, vurderte han på et tidspunkt å bli med i Asia som da bestod av de tidligere Yes-medlemmene Steve Howe og Geoff Downes. Hans multi-instrument talent gjorde ham nå til en av musikkverdenens mest ettertraktede, og han takket ikke ja til Asia med en gang fordi han ville se an andre tilbud først.

I Los Angeles møtte han en dag bassisten Chris Squire og trommeslageren Alan White, tidligere medlemmer av Yes. Yes hadde offisielt sluttet å eksistere i april 1981, så de snakket om å starte et nytt band sammen. Rabin likte dette og takket nei til Asia for å starte bandet Cinema. De likte hverandres idèer, og startet tidlig i 1982 å spille inn materiale til et album.

Produsent Trevor Horn (som var vokalist på Yes-albumet Drama fra 1980) jobbet sammen med bandet, som nå var blitt utvidet med Tony Kaye (også med bakgrunn fra Yes) på keyboard. I løpet av åtte måneder i 1982 begynte det som skulle bli albumet 90125 å ta form. En av de sangene som hadde mest hit-potensial var «Owner of a Lonely Heart», en rockelåt med et saftig gitar-riff. Plateselskapet Atco Records likte låtene, men ønsket at de skulle skaffe en vokalist. På denne tiden var Rabin både vokalist og gitarist i Cinema.

Trevor Horn fikk tilbud om å bli med, men med «marerittet» fra Yes-turneen i 1980-81 friskt i minne, takket han nei. Ved en mer eller mindre tilfeldighet, kom Squire i snakk med sin gamle Yes-kollega Jon Anderson. De snakket om å gjøre noe sammen, og Squire ga Anderson en demo av det Cinema hadde spilt inn, og nevnte sånn tilfeldig at de var på let etter en vokalist. Anderson hørte på demoen og ba om å få bli med i Cinema.

Yes og filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Anderson kom inn i studio veldig sent i prosessen, og la vokalen oppå Rabins eksisterende vokal-spor. Fordi Cinema nå inneholdt fire tidligere medlemmer av Yes, bestemte de seg for at det ville bli enklere å markedsføre seg som Yes enn som Cinema og skiftet dermed navn på bandet. Denne gjenopstandelsen av Yes ble tatt i mot med varierte følelser hos fans og musikkpressen, men både «Owner of a Lonely Heart» og «Leave It» ble store hits verden over. Albumet 90125 solgte over seks millioner enheter mellom 1983 og 1985 og er fremdeles Yes' mest-selgende album. Albumet var også med på å skaffe Yes en ny, yngre fanskare.

Tidlig i 1986 begynte Yes med innspillingen av et nytt album. Det var planen at Trevor Horn skulle produsere også denne gangen, men han trakk seg på grunn av konflikter mellom ham, Anderson og Squire. Til slutt bestemte Trevor Rabin seg for å produsere selv, og i 1987 kom albumet Big Generator. Dette albumet ble kritisert for å høres mere ut som et Trevor Rabin solo-album enn et Yes-album, og populariteten fra årene før var nesten forsvunnet. Etter turneen forlot Anderson bandet, og Rabin gikk tilbake til solo-karrieren. Hans fjerde soloalbum ble kalt Can't Look Away, og ble utgitt i 1989.

Etter et par år med bråk i Yes-leieren, sluttet man nå fred med Anderson Bruford Wakeman Howe som ble ansett som et rivaliserende Yes. Resultatet ble at alle åtte (fire fra ABWH og fire fra Yes) slo seg sammen til ett stort Yes og ga ut albumet Union. Etter en suksessfull turné, bestemte plateselskapet at Rabin, Anderson, White, Squire og Kaye skulle fortsette som Yes. Rabin satte så i gang med innspilling av et nytt Yes-album der han benyttet mange banebrytende teknikker. I 1994 kom albumet Talk ut, og Rabin var en av de første produsentene i verden som benyttet digital innspilling av musikk.

Dessverre ble ikke Talk den salgs-suksessen den hadde fortjent å bli. Her forente Rabin og Anderson sine talenter og lagde noe av den beste Yes-musikken verden hadde hørt på mange år. På grunn av den dårlige interessen besluttet Rabin at han nå var ferdig i Yes.

I 2008 ble Trevor kontaktet og spurt om han ville være en del av turneen In the Presence, men måtte takke nei fordi han var opptatt med andre ting som ikke kunne vente.

I 1991 fikk Rabin statsborgerskap i USA, og har de siste årene skrevet musikk til flere filmer.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Med Rabbitt[rediger | rediger kilde]

  • Boys Will Be Boys (1975)
  • A Croak and a Grunt in the Night (1977)
  • Morning Light (maxi-singel) (1977)
  • 1972-1978: Limited Souvenir Edition (EP) (1978)

Med Yes[rediger | rediger kilde]

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

  • Trevor Rabin (1978) også kjent som Beginnings (2003)
  • Face to Face (1979)
  • Wolf (1981)
  • Can't Look Away (1989)
  • Live in LA (2003)
  • 90124 (2003)

Filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]