Close to the Edge (sang)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Close to the Edge»
Album Close to the Edge
Artist, band Yes
Utgitt 1972
Innspilt 1972
Sjanger Progressiv rock
Lengde 18.43
Plateselskap Atlantic
Låtskriver(e) Jon Anderson
Steve Howe
Produsent(er) Yes og Eddie Offord

«Close to the Edge» er tittelsporet på albumet Close to the Edge, utgitt i 1972 av det engelske progressiv rock-bandet Yes. Sangen er over 18 minutter lang, og på den originale LP-utgivelsen opptok den hele side en, og den regnes blant Yes' «episke verker». Sangen består av fire satser.

Satser[rediger | rediger kilde]

Sats Starttid Lengde
I. «The Solid Time Of Change» 0:00 6:04
II. «Total Mass Retain» 6:04 1:55
III. «I Get Up, I Get Down» 7:59 6:14
IV. «Seasons Of Man» 14:13 4:30

I. «The Solid Time of Change»[rediger | rediger kilde]

Sangen begynner med lyder av fugler, vind og rennende vann. Denne collagen av lyder går snart over i en slags overtyre der en lettere aggressiv gitarsolo skaper et crescendo sammen med synthesizerene og trommene. Brudd i crescendoet i form av vokale punkteringer kommer, og det hele ender opp i en kakofoni som ender brått før det første melodiske temaet, som ledes av gitaren. Tempoet er nå roligere, og dette temaet behandles i forskjellige tonearter. Omtrent fire minutter inn i sangen endres det igjen tempo og melodi. Trommer og bass følger hverandre i én takt, mens gitaren og synthesizeren følger sitt eget tempo. Så kommer den første vokalen inn, og den «flyter» over instrumentene og holder sin egen takt med en anelse atonal melodilinje. Bakgrunnsvokalene er meget harmoniske, og sangens hovedtema kommer tydelig fram.

II. «Total Mass Retain»[rediger | rediger kilde]

Sangen fortsetter med samme melodi og stil, men med temposkifter. Bill Bruford har en rekke rytmiske punkteringer med sine trommer. Først går tempoet litt fortere, før det dempes igjen. Med teksten «I get up, I get down» avsluttes denne satsen, og går sømløst over i neste.

En redigert versjon av denne satsen ble utgitt som singel i 1972. Denne versjonen er inkludert som bonusspor på nyutgivelsen av albumet Close to the Edge i 2003.

III. «I Get Up I Get Down»[rediger | rediger kilde]

Denne satsen har et betydelig lavere tempo og dempet volum i forhold til resten av sangen. Et barokklignende vokalsegment, med hovedvokalen sunget av Jon Anderson og med to vers sunget av gitarist Steve Howe og bassist Chris Squire følger. Etter dette kommer satsens tema spilt på kirkeorgel i forskjellige tonearter, så følger en solo på nevnte kirkeorgel. Soloen «bryter sammen», og føres inn i neste sats.

IV. «Seasons of Man»[rediger | rediger kilde]

Sangens hovedtema dukker brått opp i et raskere tempo, fulgt av en musikalsk og vokal struktur på linje med satsen «The Solid Time of Change», men Rick Wakemans orgelspill er mere komplekst. Alle sangens temaer repeteres, før det hele avsluttes fuge-liknende med tekstlinjer fra de andre satsene. Naturlydene fra åpningen avslutter satsen og sangen.

Inspirasjon til tekstene[rediger | rediger kilde]

I et intervju av Elizabeth Gips i radiokanalen KKUP i Cupertino i California den 27. mai 1996, nevner vokalist og tekstforfatter Jon Anderson at tekstene til denne sangen (og hele albumet Close to the Edge) er inspirert av Hermann Hesses bok Siddhartha[1]

Personell[rediger | rediger kilde]

På originalinnspillingen utgitt i 1972 medvirker:

Konsertfremføringer[rediger | rediger kilde]

Trommeslageren på originalinnspillingen, Bill Bruford, spilte ikke denne sangen under konsert med Yes før under Union-turneen i 1991. Han forlot bandet straks innspillingen av albumet Close to the Edge var over, og ble erstattet av Alan White. White fikk så «hele» tre dager på seg til å lære seg Yes' sanger, før hans første konsert med bandet 2. september 1972.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Covach, John Rudolph og Boone, Graeme MacDonald «Understanding Rock: Essays in Musical Analysis» New York: Oxford University Press, 1997. ISBN 0195100050

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]