Jeff Berlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jeff Berlin
Jeff Berlin
Jeff Berlin i Austin i 2007
Født 17. januar 1953 (61 år)
Queens, New York City
Yrke musiker
Nasjonalitet USA
Sjanger rock, progressiv rock, jazz, jazz fusion
Instrument bass

Jeff Berlin (født 17. januar 1953 i New York City) er en amerikansk bassist, mest kjent som progressiv rock, jazz og jazz fusion-bassist og for sitt samarbeide med blant andre Patrick Moraz, Bill Bruford, Allan Holdsworth og Anderson Bruford Wakeman Howe. Han avslo en gang et tilbud om å bli medlem av hard rock-bandet Van Halen. Berlin regnes som en stor virtuos på sitt instrument.

Berlins spillestil har blitt sammenlignet med stilen til Jaco Pastorius, til tross for at Berlin ikke spiller på fretless bass, og at han har gitt uttrykk for at han misliker Jaco-imitatorer.[1]

Jeff Berlin ble født inn i en musikalsk familie. Hans far var operasanger, og hans mor var pianist. Som barn var han et talent på fiolin, men byttet til bass da han var 14 år gammel. Han gikk blant annet på Berklee College of Music i Boston for å perfeksjonere sine ferdigheter på instrumentet.

Han er også selv lærer på musikkskolen «Bass Institute of Technology» i Los Angeles, som han også var med på å grunnlegge. Han er også en av grunnleggerne til «Players School of Music» i Clearwater i Florida. I tillegg skriver han artikler for bransjemagasinet «Bass Player Magazine».

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Solo[rediger | rediger kilde]

  • 1985 Champion (Jeff Berlin/Vox Humana)
  • 1986 Pump It!
  • 1997 Taking Notes
  • 1998 Crossroads
  • 2000 Star Licks (VHS)
  • 2000 In Harmony's Way
  • 2004 Lumpy Jazz
  • 2006 Aneurythms/Ace Of Bass
  • 2006 Mel Bay Bass Logic (DVD)
  • 2010 High Standards

Med andre artister[rediger | rediger kilde]

  • 1976 The Story of !, Patrick Moraz
  • 1976 Capricorn Princess, Esther Phillips
  • 1976 End of a Rainbow, Patti Austin
  • 1976 Shoogie Wanna Boogie, David Matthews with Whirlwind
  • 1977 Eye of the Beholder, Ray Barretto
  • 1977 Light'n Up, Please!, David Liebman
  • 1977 Satanic, Ernie Krivda
  • 1977 Feels Good to Me, Bill Bruford
  • 1978 Montreux Concert, Don Pullen
  • 1979 One Of A Kind, Bill Bruford
  • 1980 Gradually Going Tornado, Bill Bruford
  • 1980 Leave That Boy Alone!, Poussez!
  • 1980 Lifelike, Passport
  • 1983 Road Games, Allan Holdsworth
  • 1985 Hurricane, Schumate-Reno Jazz Quintet
  • 1986 Master Strokes 1978-1985, Bill Bruford
  • 1987 Players, Henderson-Berlin-Smith-Lavitz
  • 1987 The Spice of Life, Kazumi Watanabe
  • 1988 The Spice of Life Too, Kazumi Watanabe
  • 1989 Even Cowgirls Get The Blues, KD Lang
  • 1993 An Evening of Yes Music Plus, Anderson Bruford Wakeman Howe
  • 1994 Nathan, Nathan Cavaleri Band
  • 1995 The Inner Galactic Fusion Experience, Richie Kotzen
  • 2002 Twinemen, Twinemen
  • 2002 Grand Theft Auto: Vice City (Soundtrack), Diverse artister
  • 2004 Dreaming in Romance Languages, Catie Curtis
  • 2004 Happiness, Weepies
  • 2004 Featuring..., Novocento
  • 2006 Boston T Party, Chambers-Berlin-Fiuczynski-Lavitz
  • 2007 One Town Tasted, Paddy Saul
  • 2007 Rock Goes To College, Bill Bruford (DVD)
  • 2008 Come Up Full, Meg Hutchinson
  • 2009 Best of Winterfold, Bill Bruford
  • 2010 The Living Side, Meg Hutchinson
  • 2010 Eleven Eleven Orchestra, Dann Glenn

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]