Jordulv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jordulv
Jordulv
Vitenskapelig(e)
navn
:
Proteles cristata
Sparrman, 1783,
Proteles cristatus
Protelinae
Norsk(e) navn: jordulv,
sibethyene,
dverghyene
Hører til: hyenefamilien,
kattelignende rovpattedyr,
rovpattedyr
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for jordulv

Jordulv (Proteles cristata) kalles også sibethyene og dverghyene, og er både den minste og den minst utbredte av av de 4 hyenene i hyenefamilien. Denne lille hyenen, som også tilhører en annen underfamilie (Protelinae) enn de 3 andre hyenene (Hyaeninae), finnes først og fremst i det østlige og sydlige Afrika.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Jordulv (Cincinnati Zoo, USA)

Jordulven har en gulbrun (mørkere brun med grå grisling over ryggen) farge og med mørke striper på tvers over kroppen. Snutepartiet er tilnærmet sort. På fremre del av ryggen og nedre del av nakken danner dekkhåra ei svært karakteristisk mán, som kan reises slik at den virker mye større enn den egentlig er. Den kan minne om en liten stripehyene, men er mye mindre og har langt dårligere dental utrustning med kun 28–32 tenner (3/3, 1/1, 3/2-1, 1/1-2), mens de andre artene har 34 (3/3, 1/1, 4/3, 1/1). BFQ (bitestyrkekvotient) er målt til 77.

Hodet og kroppen utgjør vanligvis ca. 55-80 cm i lengde, mens halen, som er sort og busket, utgjør ca. 20-30 cm. Skulderhøyden er normalt ca. 45-50 cm og vekten ligger på ca. 9-14 kg (typisk cirka 10 kg) hos voksne dyr. Ørene, som er framoverlutende og stående, er lange og svakt avrunda mot spissen. Dersom jordulven angripes reiser den bust, krummer ryggen og inntar en sidevent posisjon for å virke større (som mange kattedyr), samtidig som den utsonder en sterk og meget ubehagelig odør fra analkjertlene.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Det eksisterer to populasjoner med jordulv. En i det sørlige Afrika (P. c. cristata) og en i det østlige Afrika (P. c. septentrionalis).[1] I sør okkuperer arten helst åpne, tørre gress-sletter med en årlig nedbør på omkring 100–600 mm i snitt, men er ikke å finne i skog og ren ørken. I øst okkuperer arten helst åpent land og krattskog (herunder også savanne og områder med fjellgrunn).

Atferd[rediger | rediger kilde]

Jordulver er familieorienterte og monogame. Hannen og hunnen lever sammen og oppdrar avkommet til det blir ett år gammelt. Territoriet, som markeres med sekret fra analkjertlene, forsvares intenst mot inntrengere, selv om det sjelden oppstår fysiske kamper. Dyra jakter ofte solitært og er nattaktive. Den regnes som unnvikende og sky, og er vanskelige å studere. De tar tilhold i jordhuler, som de ofte overtar etter jordsvin, fordi disse gjerne ligger i umiddelbar nærhet av tuene til termitter eller maur som disse dyra livnærer seg på. Arten jakter også smågnagere og annet småvilt de måtte komme over. I en viss grad spiser den også åtsler.

Paringen foregår om sommeren. Hunnen går drektig i cirka 91 dager og føde vanligvis 2-4 valper, men det er sjelden at flere enn 2 overlever. I de første fire ukene tilbringer valpene all tiden i hiet, der de dies av mora. Hannen vokter valpene når mora må finne seg mat om natta. Tiden i og ved hiet varer i cirka fire måneder, men cirka ni uker gamle vil valpene begynne å spise termitter fra området nærmest hiet. Etter tolv uker vil de begynne å følge med foreldrene rundt i nærområdet (i en omkrets av 300–500 m fra hiet) når disse spiser. Cirka fire måneder gamle er valpene avvendt og har begynt å spise alene på territoriet, mens foreldrene vokter over dem.

Annet[rediger | rediger kilde]

Tegning av en jordulv

Jordulven står på Cites liste III over truete arter.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Proteles cristatus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Proteles cristata – detaljert artsinformasjon