Sankt Knuds kirke (Odense)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 55°23′43,282″N 10°23′19,997″Ø

Sankt Knuds kirke
Sankt Knuds kirke
Sted Odense
Byggeår 1286-1301 i tilknytning til en travertinkirke fra ca. 1090[1]
Endringer Gravkapellet er fra 1631-1634. Kirken ble restaurert 1868-1874
Viet til Knut den hellige
Arkitektur
Periode Gotikk
Materiale Rød munkesten
Tårn Fra ca.1550. Kvadratisk med kobbertekket pyramidetak og lanternespir.
Skip Kirken har tre skip
Kirkerommet
Prekestol Prekestol i rokokko av Herman Jansen satt opp i 1756
Døpefont Døpefont av Bernt Bodemann fra 1620
Alter Altertavle i utskåret, malt og forgylt eketre laget av Claus Berg ca. 1515-25.
Plasser 650[2]
Diverse Krypt med helgenskrin
Tre orgler hvorav hovedorglet er fra 1752
Wikimedia Commons Sankt Knuds kirke på Commons

Sankt Knuds kirke, også kalt Odense domkirke er en kirke i teglsten som står i OdenseFyn. Den er oppkalt etter Knut den hellige (ca. 1043–1086) som ble myrdet i den nærliggende Sankt Albani kirke. Han var konge av Danmark 1080–1086 og den første danske som ble kanonisert.[3]

Sankt Knuds kirke har en lang og komplisert bygningshistorie og de eldste delene av kirken kan dateres tilbake til 1300-tallet. Den ble innviet 30. april 1499.[4]

Domkirkens fornemste klenodium er helgenskrinet med levningene etter Knut den hellige. Også broren Benedikts levninger er bevart. I tillegg ligger blant annet kong Hans, dronning Christine og prins Frans begravet i domkirken.

Altertavlen er av Claus Berg og anses som et av hans hovedverk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kong Knut ville tvinge de jyske bøndene til å delta i et felttog mot England. Bøndene gjorde opprør og drepte Knut og broren Benedict sammen med 17 hirdmenn i den nærliggende Albani kirke.

Pave Pascal II helligkåret Knut i 1100 eller 1101 og sammen med Benedict ble han gravlagt i den nye kirken en gang på 1300-tallet.[5]

Det indre av kirken sett mot alterpartiet

I middelalderen var kirken klosterkirke tilknyttet Sankt Knuds kloster som lå syd for kirken. Rett ved har det på Knut den helliges tid ligget en trekirke som omkring 1075 fikk overført relikviene av Sankt Alban fra England. Knut har muligens latt oppføre en kirke av travertin eller kildekalk før han ble drept av opprørere i den gamle trekirken. Kirken var delvis ferdig da kongen ble gravlagt og koret har mest sannsynlig kunnet tas i bruk i 1101 da helligkåringen og skrinleggelsen fant sted. Utgravinger har vist at det var en treskipet korskirke med apsider på kor og korsarmer, samt to tårn mot vest.[6]

I 1157 brant kirken og kort etter ble korets østparti omdannet til det som antagelig har vært gravkapell for kong Knut. I 1247 brant bygningen igjen, hvilket trolig førte til at biskop Gisico påbegynte radikale ombygginger som kom til å fortrenge kildekalkskirken. Først den 30. april 1499, nesten 200 år senere, ble den fullførte domkirken innviet.

Den kirken som sto ferdig da var uten tårn. Vesttårnet formodes å være fullført i 1586, men fikk et nytt utseende i årene 1783-85 i form av et lanternespir.

Renessansekapellet på nordsiden, Valkendorfs kapell fra 1633, unngikk såvidt nedrivning i forbindelse med en restaurering i årene 1868-75.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Altertavlen[rediger | rediger kilde]

Claus Bergs altertavle
Døpefonten av Bernt (Berent) Bodemann fra Lübeck. Etter at den var støpt ble den ført på skip fra Lübeck til Kerteminde og fraktet derfra i vogn til Odense.[7]

Altertavlen er utført av Claus Berg i årene ca. 1515-25 i utskåret, malt og forgylt eketre. Tavlen sto opprinnelig i franciskanernes Graabrødrekirke og da kirken ble nedlagt ved kongelig resolusjon i 1805 ble tavlen midlertidig plassert i Vor Frue kirke i samme by. I 1886 ble den stilt opp i høyalteret i Sankt Knuds.[7] Tavlen skal etter tradisjonen ha blitt til på bestilling av dronning Christine etter ektefellen kong Hans' død i 1513.[7]

I midtskapet fremstilles korsfestelsen, korset er formet som tre sett med grener som deler inn bildet. I øverste felt ses Marias himmelkroning samt pinselsredskapene og engler som spiller musikk. I nest øverste felt mot nord er det patriarker, konger og profeter fra Det gamle testamente. I feltet nest øverst mot syd ses apostler fra Det nye testamente samt evangelister, i nest nederste felt helgener. I nederste felt Anna selvtredje og flere andre.[8]

På predellaen står Kristus som smertensmann i midten, mot nord (til venstre) er han flankert av prins Hans og prins Frans samt Christian II og kong Hans. På den andre siden ser man dronning Christine i enkedrakt, dronning Elisabeth samt kurfyrstinne Elisabeth av Brandenburg. De kongelige kneler, har hendene samlet og er vendt mot Kristus i midten.

Stilen viser inspirasjon fra sydtysk kunst og er karakterisert ved levende og realistiske skildringer av figurene. På fløyenes baksider ses malerier fra 1750 og fragmenter av malerier fra omkring 1520.

Totalt måler altertavlen 490 x 604 cm, hvorav midtskapet er på 372 x 302 x 35 cm og fløyene 372 x 151 x 16 cm. Predellaen måler 100 x 316 x 60 cm, gruppen mot nord har en høyde på 70 cm og gruppen mot syd 65 cm. Kristus som mmertensmann er 67 cm høy.[8]

Altertavlen er plassert på et alterbord hvor forsiden har fire malerier av Johan Christian Zachariassen Getreuer. Disse er fra 1694.[7]

Prekestol og døpefont[rediger | rediger kilde]

Prekestolen er i rokokko fra 1754-1756 og er utført av Herman Jansen.[7] Den har kurv med oppgang, ryggskjold og himmel. Selve prekestolen utgjør seks sider av en åttekant hvor dels oppgangen og veggen dekker den syvende og åttende.

Døpefonten er i messing og malm og er utført av Bernt (Berent) Bodemann fra Lübeck i 1620. Fonten har en innskrift hvor det står: «Salige erre de somtro(!) oc blifwe doebte694 mich gvs695 Berent Bodeman zu Lvbeck 1620». På den ene siden av kummen er et Jesumonogram (IHS), på den andre et kronet C(hristian) 4 over initialene i kongens valgspråk «R(egna) F(irmat) P(ietas)» Fromhed styrker rigerne.[7]

Orgler[rediger | rediger kilde]

Domkirken har tre orgler; hovedorgel, kororgel og et orgel i krypten. Hovedorglet er fra 1752 og ble utført av orgelbygger Amdie Worm fra Vejle. Da det kom på plass i kirken hadde det 42 stemmer fordelt på hovedverk, ryggpositiv, brystverk og pedal. Mer enn 100 år senere, i 1862, bygget Marcussen & Søn et nytt orgel bak Worms fasade. Dette hadde 40 stemmer. Orgelet ble bygget om av Marcussen & Søn igjen i 1934 og ble da utvidet til 53 stemmer. Foreløpig siste ombygging og utvidelse ble foretatt i 1965. Det er fremdeles Worms orgelfasade som er i bruk.[9]

Orgelbygger Carsten Lund har bygget kororglet som ble innviet i 1999. Orglet i krypten ble opprinnelig bygget til Bodilsker på Bornholm ca. 1840 av orgelbygger Jens Johan Gregersen. Det har fem stemmer.

Krypten[rediger | rediger kilde]

Kong Hans og hans families gravsten
Detalje fra Claus Bergs altertavle, forestillende kong Hans til høyre og Christian II til venstre.

Tilstedeværelsen av Knuds relikvier har nok vært medvirkende til at den gotiske bygningen har en krypt, som normalt kun kjennes fra romanske kirker. Den består av åtte krysshvelv som hviler på tre runde søyler. Ved kryptens sider, er sideskipenes gulv ført ned i nivå med krypten, som åpner seg mot sideskipene via profilerte spissbuearkader. Over krypten er midtskipets gulv hevet med en bred trapp som fører opp til koret. På slutten av 1500-tallet ble krypten sløyfet og oppfylt til skipets gulvhøyde. Samtidig ble det oppført et tønnehvelvet gravkammer i kirkens østende. Krypten ble rekonstruert sent på 1800-tallet, og da fant man kalkmalerier som ble fjernet.

I krypten står to helgenskrin som formodentlig tilhører Knud og broren Benedict. Skrinet med arkader som bæres av snodde søyler, formodes å inneholde Knuds ben. Knoklene har vært innsvøpt i det kledestykke som nå ligger i et monter ved siden av helgenskrinet. Tøyet er trolig fremstillet i det byzantinske ormåde og er av silke dekorert med ørner som bærer halvmåneformede ringer med vedheng i nebbet. Knud den Helliges hustru Adele av Flandern flyktet til utlandet etter kongemordet og ble gift med hertug Roger av Apulien i det sydlige Italia. Herfra skal hun ha sendt ørneteppet samt et kledeteppe med duer til puten under kraniet.

Erik Eiegod forhandlet med paven om Knuds helligkåring, samt om et selvstendig erkebispesete i Norden. Disse møtene foregikk i Bari, som ligger i Apulien, og man må formode at Erik har hatt forbindelse til Adele under denne reise.[10] En annen teori går ut på, at Eiegod har mottatt kledet i form av en kappe, som gave til den danske konge fra keiser Alexios I.[11]

Man kan se at det er klippet flere stumper av ørnekledet, trolig til innpakking av små relikvier som er blitt gitt bort til andre kirker. Kong Frederik VII fikk lov til å klippe et stykke av dueputen, da han forærte Christian IX av Danmarks datter Alexandra, en kopi av Dagmarkorset, med en bit av puten i korsets relikviegjemme.[12]

På østveggen i det nordre sideskipet, ses et epitafium utført på Claus Bergs verksted over kong Hans, dronning Christine og prins Frantz. Ved nedgangen til krypten henger en minnetavle over Frantz fra 1511, som også stammer fra Bergs verksted.

Kong Hans og dronning Christine, samt sønnene Frantz og Christian II, ble gravlagt i Graabrødre kirke i Odense. I 1806 ble denne kirken nedlagt pga. forfall, og de kongelige gravene ble flyttet til Sankt Knuds. I forbindelse med flytningen ble epitafiet over kong Hans og minnetavlen over Frantz med. Christian IIs enkedronning Elisabet av Østerrike og sønnen Hans ble i 1883 overflyttet fra Sankt Petri klosterkirke i Gent til Sankt Knuds. Christian III ble bisatt i kirken i 1559, men ble overført til Roskilde domkirke i 1579.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Niels Peter Stilling side 201
  2. ^ Kirkehistorie.dk
  3. ^ Knud den Hellige ca. 1042-1086 fra Danmarkshistorien / Aarhus Universitet
  4. ^ Bygningens historie fra Odense Domkirke
  5. ^ Den hellige Knut av Danmark (~1043-1086) fra Katolsk.no
  6. ^ Nordens kirker
  7. ^ a b c d e f Sankt Knuds Kirke fra Danmarks Kirker / Nationalmuseet
  8. ^ a b Claus Bergs altertavle fra Altertavler.dk Under Fyens Stift Register nr. FY.01.01.01
  9. ^ Orglerne fra Odense Domkirke
  10. ^ Nordens kirker
  11. ^ Hjort, Øystein: Arven fra Byzans, Tidsskriftet Sfinx, 2010
  12. ^ Hjort, Øystein: Arven fra Byzans, Tidsskriftet Sfinx, 2010

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hjort, Øystein: «Arven fra Byzans», Tidsskriftet Sfinx, 2010
  • Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, Politikens Forlag A/S, 2000, ISBN 87-567-6059-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]