Adele av Flandern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Adele av Flandern (dansk: Edel av Flandern; født ca. 1064, død i april 1115) datter av Robert I av Flandern og Gertrud av Sachsen. Dansk dronning og hertuginne av Puglia.

Robert I arrangerte ekteskap for Edel med Knut den hellige av Danmark for å danne en danskflamsk allianse mot Vilhelm Erobreren som hadde inntatt England i 1066. Ekteskapet ble inngått i 1080 eller 1081.

Paret fikk følgende barn:

  1. Karl Danske (f.1083 el.1085, død 1127), greve av Flandern
  2. Cæcilia av Danmark (f. ca. 1085, død etter 1131), gift med Erik jarl av Västergötland
  3. Ingegerd av Danmark (f. ca.1086), gift med Folke den tykke

Etter at ektefellen ble drept i 1086 flyktet Adele tilbake til hjemlandet og bodde ved farens og broren Robert II av Flanderns hoff. I 1092 ble det arrangert nytt ekteskap for henne, denne gang med Roger Borsa av Puglia og Calabria. Med sin andre ektefelle fikk hun sønnen Vilhelm II av Puglia ( f. ca. 1095 eller 1097, død 1127).

Da hennes andre ektefelle døde i 1111 var sønnen umyndig og hun fungerte som regent i hans sted inntil hun døde.

Mens hun ennå levde ble hennes første ektefelle helligkåret og hun sendte vakre gaver til utsmykning av helgenskrinet hans i Odense.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Steffen Heiberg (2004). Danske dronninger i tusind år (dansk). København: Gyldendal. s. 21. ISBN 87-02029-46-4.