C
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
- Denne artikkelen omhandler bokstaven C. For annet bruk se C (andre betydninger). Av tekniske grunner blir C# sendt hit, for programmeringsspråket C# se C Sharp
C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller konsonanter. For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:
- Cello: tsj
- Campus: k
- Cirka: s
På norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k. Bokstaven stammer fra latin, og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven c uttales [s] foran e, i, æ og ø, og k foran a, o og u. Fransk og portugisisk bruker cedille for å markere at c uttales [s] når den står foran enten a, o og u: Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en c som vanligvis uttales [s] – en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.
I tyrkiske språk representerer c alltid lyden [dʒ], mens den på indonesisk og malay allitd uttales tsj.
Koder for datamaskinen
[rediger | rediger kilde]Tegnsett | stor C | liten c |
---|---|---|
Unicode | U+0043 | U+0063 |
ASCII | 67 | 99 |
Binært | 01000011 | 01100011 |
Alternative representasjoner av C
[rediger | rediger kilde]-
C i fransk tegnspråk
Se også
[rediger | rediger kilde]- С, en bokstav i det kyrilliske alfabetet