Forklaringstegnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

ɔ: (forklaringstegnet) er et tegn som består av en c typesatt bakvendt etterfulgt av et kolon. Betydningen av tegnet er «det er», og det er synonymt med forkortelsen «d.e.», eller den latinske forkortelsen «i.e.» («id est»). Vanligvis brukes tegnet innenfor parenteser, f.eks. i Ivar Høyems Norsk mållære, «korkje (ɔ: ingjen av tvo)».

Tegnet har blitt brukt i Norge, og Danmark og på Island (og i mindre grad i Sverige), siden middelalderen, men i løpet av slutten på 1900-tallet er det falt ut av bruk. En forklaring på dette er at mens man typesatte tekster manuelt, kunne man lett snu en c opp-ned (og dermed bak-fram); problemet oppstod derimot når typesetting skulle skje med forhåndsdefinerte typer i en digital verden. Ettersom operativsystemene får større støtte for tegnsett, som Unicode, er det mulig å bruke tegnet, også i en digital hverdag.

Eng siterer Kirstes yrkeslære for settere, og poengterer at denne sier at dette tegnet «blir ofte brukt i norsk sats istedenfor d. e. = det er». Det er spesifisert at dette tegnet brukes på norsk, og at det derfor er mer sjeldent i bruk utenfor Norges grenser.[1]

engelsk bruker man tegnet ∴ (tre prikker satt i en likesidet trekant; det såkalte therefore sign) med en tilsvarende betydning.

Det er viktig å merke seg at dette tegnet ikke har noen sammenheng med det internasjonale fonetiske alfabetet, der man også benytter seg av en c typesatt bakvendt og to trekanter over hverandre (ː - som kan minne om et kolon). I lydskrift, indikerer tegnet ɔ en bakre, halv-åpen vokal, mens kolonet viser at denne skal ha lang uttale.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Torbjørn Eng (17. juli 2007). Forklaringstegnet: en savnet del av det typografiske repertoar?. Besøkt 21. oktober 2008.