Î

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Î og î (I med cirkumfleks) er den 12. bokstaven i både det rumenske-alfabetet og det kurdiske kurmanji-alfabetet. På kurdisk brukes cirkumfleks til å markere lang vokallyd, og î brukes for å skrive lyde [i:]. På rumensk representerer den lyden /ɨ/, og er homofon med bokstaven â, forskjellen mellom dem, grunner i tradisjon. I 1953, ble det bestemt at â skulle utfaseres og erstattes med î, overalt, slik at selv landets navn ble Romînă. Etter Ceauşescus fall, har denne avgjørelsen blitt reversert, og â gjenintrodusert. Generelt sett brukes î idag i begynnelsen og slutten av et ord, mens â brukes i midten av et ord. (Når ord settes sammen, eller får endelser lagt til seg, gjør ikke dette at stavemåten forandres; det er hvor lyden befinner seg i rotordet som avgjør om den skal skrives med â eller î.)

Andre språk bruker også bokstaven î, men da som en annen utgave av i og ikke som egen bokstav. På fransk brukes cirkumfleks for å indikere en s som har falt ut, men etter rettskrivingen av 1990, er î ikke lenger nødvendig, og erstattes av i, med mindre cirkumfleksen er det eneste som skiller to ellers helt like ord. I det internasjonale fonetiske alfabetet brukes cirkumfleks for å indikere fallende tone.

I Unicode kodes î som U+00CE (Î) og U+00EE (î).