Ł

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bokstaven Ł

Ł eller ł er en modifisert bokstav i det latinske alfabetet. Den omtales ofte som «l med strek». Den ble først innført i det 16. århundre i polske tekster.

Ł finnes i polsk, kasjubisk, sorbisk, hviterussisk, wymysorys, navajo, dene suline, dogrib og i foreslåtte alfabeter for veneziansk. I slaviske språk representerer den en fortsettelse av den protoslavisk ikkepalataliserte konsonanten l, mens den i de fleste ikke-europeiske språk representerer en ustemt alveolar lateral frikativ eller lignende lyd.

På polsk uttales den normalt /w/, som en engelsk w i were eller will. I det østlige Polen og i de polske minoritetene i Litauen, Hviterussland og Ukraina er en eldre uttalemåte bevart. I det hviterussiske latinske alfabetet tilsvarer den kyrillisk л, og uttales normalt /ɫ/.

På navaho brukes den for en ustemt alveolar lateral frikativ, ɬ, tilsvarende walisisk Ll.

Det er foreslått at den i veneziansk skal brukes til å angi en etymologisk l i ord hvor uttalten avviker fra den vanlige, for eksempel der den blir stum eller blir en a- eller e-lyd.

I språk som ikke bruker bokstaven blir minuskelen til tider blandet sammen med t. For eksempel blir det polske kvinnenavnet Małgorzata i Norge ofte feilskrevet som Matgorzata.[1]

I norsk sammenheng brukes «Ł» til å beskrive det språklige fenomenet «tykk l».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jf. eksempelvis Opplysning1890 viser pr. 11. mars 2007 tre forekomster av Matgorzata