Rudi Dutschke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rudi Dutschke
Minneplate over Rudi Dutschke ved Kurfürstendamm 141 i nåværende Halensee Berlin

Rudi Dutschke, egentlig Alfred Willi Rudolf Dutschke (født 7. mars 1940 i Schönefeld ved Luckenwalde i Brandenburg; død 24. desember 1979 i Århus) var en tysk marxist og studentleder. Han regnes som den fremste representanten for 68-bevegelsen i Tyskland og senere en av grunnleggerne av De grønne. Dutschke ble utdannet sosiolog.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Dutschke vokste opp i DDR, men nektet å gjøre militærtjeneste der. Han drev en aktiv kampanje blant de andre skoleelevene på den øst-tyske videregående skolen og måtte flykte til Vest-Berlin 12. august 1961, dagen før grensen ble stengt og byggingen av muren ble startet.

Han studerte ved Freie Universität Berlin og kom tidlig med i studentpolitisk arbeid, blant annet gjennom å arrangere demonstrasjoner mot Vietnamkrigen. I 1966 ble han gift med amerikanske Gretchen Dutschke-Klotz som han fikk tre barn med. Hans yngste sønn, Rudi-Marek Dutschke, ble født fire måneder etter farens død og er nå en aktiv politiker i De grønne.

Dutschke var blant annet influert av kritisk marxisme og var inspirert av spartakistene fra 1920-tallet, med Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht i spissen. Men hans sosialisme var også kristent basert og han hevdet at Jesus Kristus var den største av de revolusjonære. Dutschke mente at den nødvendige omformingen av de vestlige samfunn måtte gå parallelt og sammen med den tredje verdens frigjøring og demokratiseringen av Østblokken, alt dette hang sammen og forutsatte hverandre.

I 1968 besøkte Dutschke Norge, og talte 12. mars til flere tusen studenter ved Universitetet i Oslo.[1] Under oppholdet møtte han folk fra norsk venstreside, blant annet Tron Øgrim. Besøket ble fulgt og registrert av det norske overvåkningspolitiet.[2]

En måned senere, 11. april, ble Dutschke skutt med tre skudd i hodet i Vest-Berlin. Attentatmannen var den 23 år gamle ufaglærte arbeideren og høyreekstremisten Josef Bachmann som var påvirket av den høyreorienterte Axel Springer-avisen BILDs kampanje «Stopp Dutschke nå!». Bachmann fikk syv års fengsel for attentatet, men begikk selvmord i fengselet ved å kvele seg med en plastpose. Dutschke fikk omfattende hjerneskader og måtte blant annet lære å snakke på nytt.

Han flyttet med familien til England, hvor han ble tatt opp ved University of Cambridge og fullførte sosiologiutdannelsen der allerede i 1969. Men i 1971 ble han utvist av den konservative Tory-regjeringen da han og familien ble benevnt som «undesirable alien» som hadde deltatt i «undergravende aktiviteter». Utvisningen skapte politisk storm i England, men familien flyttet til Århus i Danmark.

Dutschke engasjerte seg i arbeidet mot kjernekraft, men viktigere var kanskje hans kontakter og arbeid sammen med øst-europeiske opposisjonelle dissidenter mot de kommunistiske makthaverne i Øst-Tyskland, Polen, Ungarn og Tsjekkoslovakia, blant andre Robert Havemann, Wolf Biermann, Milan Horáček, Adam Michnik og Ota Šik.

Dutschke utviklet blant annet epilepsi som følge av attentatet. Julaften 1979 døde han da han fikk et epileptisk anfall i badekaret og druknet. Attentatet på Dutschke og drapet på Benno Ohnesorg året før, regnes som viktige utløsende faktorer for den tyske terrorismen på 1970-tallet, særlig dannelsen av Rote Armee Fraktion i 1970.

Rudi Dutschke støttet imidlertid ikke den venstreekstreme terroren som herjet Vest-Tyskland fra begynnelsen av 1970-tallet. I dagbøkene sine beskrev han Rote Armee Fraktions aktiviteter som «dumskap», og mente terroren skadet venstresiden.

30. april 2008, 40 år etter attentatet, ble en del av Kochstraße foran Axel Springers kontorbygning i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg i Berlin omdøpt til Rudi-Dutschke-Straße. Forslaget om navneendringen ble fremsatt i 2005 og førte til en langvarig debatt og protester fra bl.a. mediekonsernet Axel Springer AG.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jon Michelet, Mappa mi side 78 – 81. Oktober, 2011. ISBN 978-82-495-0780-1
  2. ^ Tron Øgrims «mappe» hos overvåkningpolitiet, dokument 3/3, dokument 16. Arbark.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Tysk Wikiquote: Rudi Dutschke – Sitater