Jacob Bøckmann Barth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jacob Bøckmann Barth (født 11. mars 1822 i Kristiansand, død 27. mars 1892Lillehammer) var en norsk forstmann.

J. B. Barth ble cand. jur. i 1846 og var fra 1849 til 1852 sorenskriverfullmektig i Lofoten. Her fikk han anledning til å dyrke sine naturvitenskapelige interesser, og han utmerket seg, slik at han fikk statsunderstøttelse for å kunne utdanne seg til forstmann i utlandet. Etter et lengre opphold i Sverige, Danmark og Tyskland ble han i 1855 ansatt i forstvesenet, og ble i 1857 utnevnt til forstmester i Gudbrandsdalen og Valdres forstdistrikt. Han var far til Agnar Barth, som også var forstmann.

Barth skrev en rekke bøker om forstvesenet, jakt og naturen. Han var selv en ivrig jeger. Hans beskrivelse av en reise oppover Pasvikelven i 1857 skal være den første beskrivelse av de indre trakter i Sør-Varanger.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gjengitt i Wessel (1978) s, 30-41