Oslo torg

Oslo torg
Oslo torg og Bispegata sett ovenfra Foto: Helge Høifødt
Basisdata
Navn		Oslo torg
Strøk		Gamlebyen
Bydel		Gamle Oslo
Kommune		Oslo
Kommunenr		0301
Navnebakgrunn		Gammelt tradisjonelt navn
Tilstøtende		Bispegata, Oslo gate, Vestre strete
Oslo torg

Se også artikkelen om Bispegata

Oslo torg er en plass og tidligere torg som ligger midt i Gamlebyen i Oslo, i krysset Bispegata / Oslo gate. Oslo torg var Oslos gamle sentrum, og etter alt å dømme Oslos hovedtorg i middelalderen. Byens årlige vintermarked ble arrangert i Gamlebyen til noe inn på 1640-tallet, altså etter at Christian IV i 1624 bestemte at byen skulle gjenoppbygges på vestsida av Bjørvika som Christiania. Dette tyder på at Oslo torg ble videreført som byens viktigste markedsplass i rundt 20 år etter Christianias grunnleggelse.

Oslo torg var trekantet, som middelaldertorget i Lunds gamleby i Sverige. Torgarealet ble opprettholdt som en trekantet plass til inn på 1800-tallet. I dag er det tidligere trekanttorget utydeliggjort av forløpene for Bispegata og Oslo gate. Disse gatene munnet opprinnelig ut i Oslo torg, men er i nyere tid forlenget over torget som brede veiløp. Oslo torg trafikkeres i dag av fylkeskryssende busser, bybusser, trikker, privatbiler, syklende og gående. Oslo kommune arbeider per i dag med en ny reguleringsplan for Bispegata og Oslo torg, med kollektivtrafikk som overordnet premiss.

I 2010 vedtok et enstemmig Oslo bystyre at Oslo torg skulle gjenskapes i krysset Bispegata / Oslo gate på bekostning av kollektivtrafikken. Vedtaket ble fulgt opp i tiltredelseserklæringen fra dagens byråd. I byrådserklæringen heter det at Oslo torg skal etableres til hovedstadsjubileet i 2014. I et fellesframstøt fra direktøren i Statens vegvesen og Riksantikvaren om «Nasjonal dugnad for plasser og gater», ble Oslo torg løftet fram som symbolsak:

	Oslo Torv øst for den nye bydelen i Bjørvika, var torget i middelalderens Oslo. Her har Oslo kommune vedtatt å tilbakeføre torget slik det var. — Når det nye, store veisystemet er klart, kan vi ta tilbake det som i dag er et trist trafikkryss, og gjøre torget til et midtpunkt i det nye, historiske Oslo ...
– fra Aftenposten-oppslag 2012 med veidirektør Terje Moe Gustavsen og riksantikvar Jørn Holme

Stortorget og Stora södergatan i Lund i Sverige sett ovenfra. Middelaldertorget i Lund har blant annet trekantformen felles med middelaldertorget i Oslo. Torget i Lund var i mange år et sentrum for den lokale busstrafikken, og biltrafikken som passerte torget var svært tett. I dag får bare myke trafikanter og nyttetrafikk passere torget. Fotografiet er tatt på 1870-tallet.

Torget i middelalderen

Middelalderbyens torg er definert gjennom en kombinasjon av gamle kart, arkeologiske utgravninger og skriftlige kilder. Oslos gamle torg var trekantet og lå som i Europeiske middelalderbyer flest i tilknytning til byens hovedkirke. I Oslo lå torget like vest for St. Hallvardskatedralen med kirkegård. St. Hallvardskatedralen var Oslo bispedømmets domkirke fra omkring 1120 til 1639, og i bruk som kirke til rundt 1655. Nord for torget lå Oslo Bispeborg med hage (i dag Oslo Ladegård med rokokkohagen). Langs sørsida lå det bygårder. Lengst ned mot vest lå kanskje Middelalderbyens rådhus. De historiske vei- og gateløpene Vestre strete, Bispealmenningen og Nordre strete munnet alle ut i torget. Østre strete og det gamle Oslos sentrale vannvei Alna-elva lå like ved.

	Torget var et trekanttorg som stoppet i øst mot Hallvardskirkegården. Bispeallmenningen fortsatte altså ikke videre mot øst slik som dagens Bispegata, men stoppet ved torget. Mot nord lå dette inntil bispeborgen, mot sør inntil bygårdsbebyggelsen. Her munnet Vestre strete ut. Trekantformen er trolig bakgrunnen for at det er en skjevhet mellom Oslo Ladegård oppå østfløyen i Bispeborgen og Bispeallmenningen.
– Norsk institutt for kulturminneforskning, 2007

På torget byttet man varer eller handlet med mynt. Den avbildede sølvmynten fra 1000-tallet er funnet på Ringerike og viser Olav den hellige (995-1030).

Sentrum og markedsplass

Oslo torg var sentrum i Oslos middelalderby. Korteste vei mellom torget og Bjørvika var Bispeallmenningen med Bispebrygga. Varer som kom sjøveien ble ført opp til torget via Bispeallmenningen. Fra områdene i øst/nordøst ble varene ført ned til torget via Gatene (Strømsveien og Enebakkveien), og fra sør/sørøst ned kleivene gjennom Ekebergskrenten. Varene ble fordelt til middelalderbyens butikker, stretebodene, som lå innover Vestre, Nordre og Østre strete; eller de ble solgt på selve torget. Muligheten for direktesalg var viktig for bønder som ikke hadde noen fast avtale med byens kjøpmenn. På torget kunne man også handle med varer som ikke var reglementert å selges fra stretebodene.

Kjøp og salg uten penger. Tresnitt fra Historia de gentibus septentrionalibus (Historien om de nordiske folkene), Olaus Magnus 1555.

	Oslo torg var i første rekke et bondemarked. Bønder fra omegnen kom til markedet med varene sine, de bøndene som ikke hadde noen fast kjøpmann å levere til. Her ble det først og fremst handlet med matvarer, som korn, mel og malt, smør og ost, grønnsaker som neper, erter, frukt som epler, bær, fisk, kjøttvarer både fra tamdyr og vilt, levende dyr, både storfe, sauer, geiter, griser, høns og gjess, videre huder og skinn, vadmel, mose til toilettpapir og hustetting, trevarer til husflidsprodukter og ferdige produkter som vidjeringer, sopelimer, trekar og enklere treredskaper.
– Interesseforeningen Oslos Middelalder, 2002-03

Middelalderbyens årlige marked ble holdt seinvinters. Da var det fortsatt sledeføre, og bøndene kunne ta seg inn til byen med større varepartier. Olaus Magnus 1555.

Det årlige vintermarkedet

Oslos vintermarked ble avviklet ved fastelavn. Å slå katta ut av tønna (eller sekken) er en gammel fastelavnstradisjon som fremdeles holdes i hevd. Opprinnelige puttet man en levende svart katt i tønna. Katta var det vonde som måtte drives ut og bort. I en nyere tolkning er tønna vinteren, mens katta som slås ut symboliserer vårens komme. Xylografiet viser leken i en dansk variant fra midt på 1800-tallet.

Vintermarkedet foregikk i Gamlebyen til inn på 1640-tallet, bortsett fra i 1636 da det ble holdt ved Gamle Aker kirke (bildet). Gamle Aker kirke var bygd etter forbilde av St. Hallvardskatedralen, som i dag ligger i ruiner like nordøst for Oslo torg. Katedralen var etter de gotiske utvidelsene på 1200-tallet landets nest største kirke.

	... vintermarked opprinnelig avholdt i det gamle Oslo, i 1636 ved Gamle Aker kirke, men året etter i Gamlebyens Ødemark; pga. avstanden til byen flyttet til Christiania Torv i 1640-årene. Avholdt ved fastelavn ...
– Oslo byleksikon, 2005

At det årlige vintermarkedet ble gjennomført ved fastelavnstider er et av flere forhold som peker i retning av et karnevalsmarked. Vintermarkedet ble holdt i hevd i Gamlebyen i omtrent 20 år etter Christianias grunnleggelse. Deretter fortsatte tradisjonen på Christiania torv, og på Stortorget fra 1736. Fra den tid vet vi en god del om vintermarkedet.

	... markedet, som hadde tradisjoner tilbake til middelalderen ... var møtestedet for bymann og bonde, her var det handel og moro på en gang. Hva som ble sett på som underholdende var fargerikt: Foruten sirkusartister og slangemennesker som kunne kysse seg selv både framme og bak, kunne man bivåne damer med helskjegg, sabelslukere og menn som slukte en hel sild for så å dra den opp igjen med en hyssing. For en tiøring kunne du faktisk også bevitne verdens undergang.
– Markedet - og havfruen

Christiania torv overtok som hovedtorg etter Oslo torg. Her fortsatte det årlige vintermarkedet som Christianiamarkedet til og med år 1735. Christiania torv ble gjenskapt i 2002 etter riving av forstyrrende element og omfattende omlegging av bil- og kollektivtrafikk. Torget ble tildelt Oslo kommunes pris for god byarkitektur i 2003.

Ruinen av St. Hallvardskatedralen sett mot øst. Oppå ruinens søndre del (til høyre i bildet) skimtes fundamentet for Bispegata. Bispegata ble forlenget fra Oslo torg og tvers gjennom St. Hallvardskirkegården rundt 1880. Fra og med veiutvidelsen på 1960-tallet har gata ligget delvis oppå St. Hallvardsruinen.

Foto: Pål Giørtz, 2007

Trekantplassen blir usynliggjort

På to ulike kart fra første halvdel av 1700-tallet er den trekantede plassen som en gang var Middelalderbyens torg framtredende. På det siste av dem (datert 1742) er veiløpet for Middelalderbyens Nordre strete (senere Oslo gate) forlenget sørover torget og fram til Gravergaden (fra 1901 Konows gate), uten at dette ser ut til å ha fått vesentlige konsekvenser for trekantplassen.

Først på 1800-tallet blir til det tidligere torget utydeliggjort, da Bispegata forlenges østover fra Oslo torg, opp gjennom middelalderens domkirkeanlegg og fram til St. Halvardsgate.

På 1960-tallet blir Bispegata utvidet til seksfelts motorvei. Hele den tidligere markedsplassen og deler av Bispeborgens ruiner blir fundament for motorveien. Ovenfor torget legges søndre del av St. Hallvardsruinen under betong og asfalt, og slik ligger den den dag i dag.

Premisset om å stenge Bispegata — utdyping Stenging av Bispegata var en forutsetning for Ekebergtunnelen. Det går blant annet fram i brev av 23.02.1998 fra Statens vegvesen Oslo (SVO) til byrådet: «Det forutsettes at Svartdalstunnelen er åpnet og at Bispegata stenges for biltrafikk ved Ruinparken, jfr. vedtak om Ekebergtunnelen». Ekebergtunnelen ble åpnet 1995, men Bispegata ble ikke stengt som forutsatt. Bispegata ble liggende åpen hovedsakelig fordi Kværner Brug (nedlagt 1999) gjorde krav på å bruke Bispegata langs Ruinparken for å komme ned til havna med sine spesialtransporter. I forbindelse med planlegging av Galgebergforbindelsen, lenken mellom gatenettet i Gamle Oslos sentrale nordområder og trafikkmaskina i Lodalen, ble forutsetningen om stenging av Bispegata løftet fram igjen. Forutsetningen kommer blant annet fram gjennom Gamlebyen beboerforening (GBF) sitt arbeid for å unngå Galgebergforbindelsen. GBF gikk ut mot byrådet og SVO som de mente hadde villedet bystyret. GBF mente bystyret var villedet av et ukjent «premiss om stenging av Bispegata mellom Oslogate og St. Halvardsgate», og «noen gamle planer om etablering av et middelaldertorg i krysset Oslogate/Bispegata». Jamfør Gamlebyposten 4, 1999: «SVO hadde i sitt dataprogram, som kjører ut mønstre for trafikksituasjonen med og uten Galgebergforbindelsen, lagt inn som en premiss om stenging av Bispegata mellom Oslogate og St. Halvardsgate. Opphavet til denne premissen er noen gamle planer om etablering av et middelaldertorg i krysset Oslogate/Bispegata. Programmet deres hadde da fortalt dem at dette ville medføre at trafikken som i dag kommer ned Dyvekes vei og fortsetter ned Bispegata vil svinge opp St. Halvardsgate og spre seg inne i området avhengig av bestemmelsessted. Ingen kan vise til noe skriftlig vedtak på stenging av Bispegata og en realisering av et middelaldertorg har heller ikke kommet lenger enn til visjonsstadiet.» Daværende byråd for byutvikling Grete Horntvedt (Høyre) forklarte i bystyret i år 2000 at premisset om stenging av Bispegata var kjent: «Det er ... ingen tvil om at bystyret, byutviklingskomiteen og samferdsels- og miljøkomiteen ble opplyst om denne forutsetningen om stenging av Bispegata. Jeg oppfatter det slik at denne forutsetningen ble tatt med fordi det var bred enighet i det faglige miljøet om at det var en god og sannsynlig fremtidig situasjon for denne strekningen.» Hun refererte blant annet til SVO-kartet fra desember 1997 der Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate (Bispegata langs Ruinparken) er ute av vei- og gatenettet.

Visjoner, planer, vedtak, tiltak rundt tusenårskiftet

Fra 1970-tallet bredte bevisstheten seg om Oslos middelalderby, og dermed vokste visjonen om en hel og sammenhengende middelalderby. Ut av visjonen kom kravet om at trafikkbarrierene som hindret sammenhengen måtte vike. Hovedfokuset var området rundt Oslo torg med barrierene Bispegata og Loenga bru. Framtidsscenariet var at Middelalderbyens spredte ruinområder skulle løftes fram og Gamlebyen gjennvinne sin egentlige bystruktur.

Omkring 1980 utformet Statens vegvesen hovedtrekkene i et nytt hovedveisystem som skulle lede trafikken utenom Middelalderbyen, slik at barrierene skulle kunne fjernes. Ekebergtunnelen og Galgebergforbindelsen, begge vedtatt av Oslo bystyre tidlig på 1980-tallet, var sentrale elementer i dette veisystemet.

I 1995 åpnet Ekebergtunnelen og man skulle til å stenge Bispegata, men Kværner Brug like øst for Middelalderbyen satte seg sterkt i mot. Dermed ble Bispegata holdt åpen. Loenga bru ble imidlertid stengt og revet som planlagt (1996). Som direkte konsekvens ble Klemetsruinen med kirkegård (under Loenga bru) løftet fram til Oslos tusenårsjubileum (2000).

Ideen om å fjerne trafikken fra Hallvardsruinen med kirkegård (under Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate) var premissgivende for Ekebergtunnelen. Premisset ble styrket i og med Galgebergforbindelsen. 12. desember 1997 la Statens vegvesen fram et kart over Forenklet Galgebergforbindelse der Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate er fjernet fra vei- og gatenettet.

Reguleringsplanen for Galgebergforbindelsen ble vedtatt av Oslo bystyre 25. mars 1998, og i 2001 ble Galgebergforbindelsen (i dag Kværnerveien), åpnet for trafikk. Den forutsatte stenginga av Bispegata ble imidlertid utsatt i påvente av en helhetlig reguleringsplan for området. I mellomtida ble Bispegata (inklusive området for Oslo torg og St. Hallvardskirkegården) redusert til tofelts veibane med tosidig sykkelfelt og fortau.

I reguleringsbestemmelsene for Bjørvika, vedtatt av bystyret i 2003, er Bispegata stengt for biler ved Ladegården / Oslo torg, men åpen for kollektivtrafikk. Den vedtatte stenginga er ikke iverksatt.

Vedtaket om Oslo torg

Våren 1997 ble Oslo torg gjenopprettet som navn på krysset Bispegata / Oslo gate.

I 2010 vedtok et enstemmig bystyre «å gjenskape Oslo torg og styrke forbindelseslinjen mellom Ruinparken og Middelalderparken» etter forslag fra Kjell Veivåg. Vedtaket er i helhet som følger:

Kjell Veivåg (Venstre), fikk 27. januar 2010 enstemmig tilslutning i bystyret for sitt forslag om å gjenskape Oslo torg i krysset Bispegata/Oslo gate.

	1. Byrådet bes utarbeide en plan for etablering av Oslo torg i krysset Bispegata/Oslogate som inkluderer opparbeiding av Bispegata som fellesareal/grøntareal utformet på en slik måte at det skapes sammenheng mellom Ruinparken og Middelalderparken, herunder også at Ladegården og rokokkohagen trekkes inn i en helhetlig sammenheng. 2. Det legges til grunn i planarbeidet at det fortsatt skal være plass for en trikkelinje over torget. Byrådet bes i samarbeid med Ruter AS legge til rette for at regionbussene får nye traseer, samtidig som det vurderes hvordan lokale bussruter kan innpasses i de endringene av området som en reetablering av Oslo torg vil medføre.

Ladegården med rokokkohagen ligger langs nordsida av Oslo torg.

Ekebergtunnelen har relativt god kapasitet sammenlignet med veiene som tilfører den trafikk. Dermed kan langdistansebussene, inklusive region- og ekspressbussene som i dag kjører Bispegata og Oslo gate, legges tilbake i Ekebergtunnelen, jamfør situasjonen før arbeidene med tunnelen under Bjørvika startet opp. Det vil si at bussene som kjører Vålerengtunnelen og Svartdalstunnelen følger tunnelsystemet (Ekebergtunnelen) framfor å passere Oslo torg.

I Rammeverk for helhetlig trafikkplan for Bydel Gamle Oslo av 10.10. 2008 ved bydel Gamle Oslos ti beboer-, vel- og interesseforeninger er all busstrafikken lagt utenom Middelalderbyen.

Gamle Oslos bydelsutvalg har vedtatt at rushtidsbommen i Oslo gate (ved Arups gate) skal erstattes av en permanent stenging oppe ved torget for å legge til rette for en restituering av torget som markeds- og møteplass i det nye historiske Oslo.

Vel, beboer- og interesseforeningene i Gamle Oslo med flere arbeider for at den planlagte trikkelinja i Dronning Eufemias gate legges via de nye byutviklingsområdene på Sørengutstikkeren og Grønnlikaia, i stedet for via Bispegata og Oslo torg.

Foto: Helge Høifødt

Oslo torg og trikk

Ruter ønsker å videreføre den kommende trikketraseen i Dronning Eufemias gate via Bispegata med kopling til Ekebergbanen på Oslo torg. Oslo bystyre gjorde 26. januar 2011 enstemmig vedtak om å utrede muligheten for at trikketraseen i Dronning Eufemias gate videreføres via Kong Håkon 5.s gate og Sørenga med kopling til Ekebergbanen ved Kongsveien.

Endelig vedtak om videreføring av trikken i Dronning Eufemias gate vil sannsynligvis fattes i forbindelse med bystyrets behandling av Ruters nyeste strategiplan K 2012. Dersom valget faller på traseen via Sørenga, er bruksmulighetene for Oslo torg åpne. Dersom Bispegata-traseen velges, beslaglegges mye av torget til trafikkareale.

Trikk i Bispegata er imidlertid ikke aktuelt på lenge, grunnet Follobanen som vil legge beslag på Bispegata i mange år framover. Dette fordi en stor del av Bispegata må graves opp i full bredde i forbindelse med bygging av det nye dobbeltsporet til Ski.

Pågående planer for Bispegata - Oslo torg Jernbanetorg Oslo torg kan båndlegges som et kryss med trikker i flere retninger: Én linje over torgets øvre del (bystyret ønsker etter enstemmig vedtak av 26. januar 2011 å opprettholde dagens trikketrasé gjennom Gamlebyen) og én linje tvers over torget (jf. Ruters plan om å videreføre trikken i Dronning Eufemias gate via Bispegata — Oslo torg). Høytrafikkert kollektivstreng Ruter ønsker at Bispegata øst for Oslo gate (St. Hallvardskirkegården) forbeholdes kollektivtrafikk. Det vil si at bilene fjernes, men at Oslo torg forblir sentral i en kollektivstreng gjennom Kvadraturen — Bjørvika — kulturmiljøet Oslo middelalderby. Denne lokalveiaksen (Dronning Eufmeias gate og Bispegata skal i nær framtid bli lokalgater) ønskes utnyttet for bybusser og fylkeskryssende busser, i tillegg til trikk. Firefelts holdeplass I Plan- og bygningsetatens forslag til reguleringsplan for nytt Kulturhistorisk museum, er Bispegata nedenfor Ladegården utvidet til firefelts holdeplass (som Nationalteatret buss- og trikkeholdeplass) for å skape framkommelighet for de trikker, lokalbusser og regionbusser som planlegges å kjøre via Middelalderbyen. Tog Det finnes noen ideer om å utnytte Bispegata til togtrafikk (light rail) for å avlaste jernbanetunnelene inn mot Oslo S. Light rail-ideene er lite konkrete og har i dag verken politisk eller byråkratisk oppslutning.

Litteratur

• Erik Schia: Oslo innerst i Viken, ISBN 9788203221149
• Knut Are Tvedt (red.), 2000: «Bispegata», «Christianiamarkedet» og «Oslo torg», Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget ISBN 82-573-0815-3

Eksterne lenker

• Byantikvaren: Bispegata før og nå (pdf)
• Oslo kommune, byarkivet: Bispegata – Losens gamle gate
• Hilde Brunsvik: En guide til Oslo domkirke
• Oslo kommune: Forhandlinger i Oslo bystyrets møte onsdag 23. februar 2000
• Facebook: Gi oss Oslo torg nå!
• Samferdselsetaten: Konsekvensanalyse for utvikling av Bispegata (pdf)
• Arthur Danielsen jr.: Markedet – og havfruen
• Norsk institutt for kulturminneforskning: Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Delutredning kulturminner og kulturmiljø. For Statsbygg. (pdf)
• Bydel Gamle Oslos ti vel- og interesseforeninger: Rammeverk for helhetlig trafikkplan for Bydel Gamle Oslo (pdf)
• Interesseforeningen Oslo Middelalder: Torget i Middelalderen
• Dagsavisen: Ønsker Oslo torg tilbake Publisert 22. januar 2009 Besøkt 21. februar 2009
• Oversiktskart med gatenavn for nye Bjørvika (pdf)