Emil Schreiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Emil Theodor Schreiner (født 26. november 1831 i Christiania, død 15. november 1910) var en norsk klasisk filolog og pedagog.

Schreiner ble student i 1849 og cand. philol. i 1855. Etter noen år som lærer ved forskjellige privatskoler i Christiania og som universitetsstipendiat i klassisk filologi, ble han i 1863 adjunkt og i 1864 overlærer ved Christiania katedralskole. I 1872 ble han utnevnt til rektor i Skien, i 1877 til rektor i Drammen og i 1894 til rektor ved katedralskolen i Christiania. Han tok avskjed fra denne stillingen i 1907.

Schreiner var høyt ansett som lærer, særlig i latin, og var medlem av undervisningsrådet og av kommisjonen som var nedsatt i 1890 og utarbeidet et utkast til loven av 1896 om høyere skoler. Hans litterære virksomhet innskrenket seg til en mye brukt Latinsk Sproglære til Skolebrug (1871) og til en Latinsk ordbog, utgitt sammen med Jan Christian Johanssen og Marius Nygaard. Denne ordboken er senere kommet i flere nye opplag.

Kilder[rediger | rediger kilde]