Bredo Greve (arkitekt)
| Bredo Greve | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. juli 1871 Hamar |
||
| Død | 30. mars 1931 (59 år) Oslo |
||
| Yrke | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
|
|
|||
Adolf Bredo Stabell Greve (født 28. juni 1871 i Hamar, død 30. mars 1931 i Oslo) var en norsk arkitekt kjent for sine monumentale byggverk med fasader av en forholdsvis fri behandling av fortidens stilmotiver. Greve var bror av billedveveren Ulrikke Greve, fetter av arkitekten Georg Greve og far til legen Jan Greve.
Greve fikk sin utdannelse ved Technische Hochschule i Berlin fra 1893 til 1895. Etter dette arbeidet han som assistent for professor og arkitekt Bruno Schmitz i Berlin frem til 1897, før han dro hjem til Kristiania og startet egen praksis samme år. Allerede i begynnelsen av sin praksis vant han han flere arkitektkonkurranser, blant annet Kunstindustrimuseet i St. Olavs gate 1 (sammen med Ingvar Hjort) samt Kunst- og håndverksskolen i Ullevålsveien 5 med et monumentalt utkast. Sammen med Heinrich Jürgensen vant han også førstepremien om kontorbygg for Den almindelige Brandforsikrings-Indretning (Norges Brannkasse) i Wergelandsveien 1, men denne bygningen ble revet mot sterke protester i 1977.
Det monumentale var også sentralt i det som regnes som hans hovedverk. Greve vant tredjepremie i konkurransen om hovedbygget til det nyopprettede Norges tekniske høgskole i 1901 (bildet). Siden Greves utkast var billigst ble hans utkast kalt Vis-à-vis Domkirken likevel valgt av komiteen. Bygget, som har en hovedfasade av råkopp, stod ferdig i 1910 og ble fredet i 1994. Greve tegnet videre en rekke villaer i Kristiania samtidig som han vant større arkitektkonkurranser for en rekke institusjoner. I 1921 vant han blant annet konkurransen om bygget til Handelshøyskolen i Bergen, Norges veterinærhøgskole (1912–1925) og hovedbygningen til Statens Institutt for Folkehelse (1930).
Greve ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1910. Han satt også som formann av Norske arkitekters landsforbund (NAL) i perioden 1916 til 1920.
Utvalgt virke[rediger]
- Norges Brannkasse (sammen med Heinrich Jürgensen) i Wergelandsveien 1 i Oslo (1897) – revet i 1977.
- Statens Håndverks- og Kunstindustriskole med Kunstindustrimuseet (sammen med Ingvar Hjorth) i Ullevålsveien 5/St. Olavs gate 1 i Oslo (1898–1904)).
- Theatercafeen i Stortingsgata 24 i Oslo (1901).
- Hovedbygning for NTH i Høgskoleringen 1 i Trondheim (1902–1914) – fredet i 1994.
- Vestby bru, Ytre Enebakk (1910).
- Villa i Skådalsveien 17 i Oslo (1911).
- Norges Veterinærhøgskole i Ullevålsveien 72 i Oslo (1912–1925).
- Statens institutt for folkehelse i Geitmyrsveien 75 i Oslo (1930).
- Handelens- og Sjøfartens hus i Olav Kyrres gate 11 i Bergen (1931).
Litteratur[rediger]
- (2007). Arkitekturleksikon, s. 304. Abstrakt Forlag AS, Oslo. ISBN 978-82-7935-197-9.
Eksterne lenker[rediger]
- «Bredo Greve» hos Norsk biografisk leksikon (Forfatter Axel Chr. Mykleby)
