Det norske litrasystemet i jernbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det norske litrasystemet i jernbanen er et system for å kategorisere rullende jernbanemateriell etter funksjon. Ved å lese av litraet kan man lett finne ut hva slags bruksområde enheten har. Litrasystemet i Norge er ikke ulikt slik det er i andre land.

Norske hovedlitra for persontogmateriell i dag[rediger | rediger kilde]

Under følger en grov liste over litrasystemet i Norge, primært for persontogsmateriell:

  • A = 1. klasse / Komfort
  • B = 2. klasse / Standard
  • C = Spesialavdeling / HC / Salong / (Komfort)
  • D = Postavdeling (ikke i bruk de senere årene)
  • Di = Diesellok (strengt tatt ikke et litra, men en forkortelse for DIesel)
  • El = Elektrisk lok (strengt tatt ikke et litra, men en forkortelse for Elektrisk Lokomotiv)
  • F = Konduktøravdeling, gjerne med rom for reisegods og ekspressgods
  • M = Motorvogn
  • MU = Motorvogn Uten førerrom
  • MX = Ekstra Motorvogn uten førerrom
  • P = Vogn utstyrt med strømavtager (Pantograf)
  • R = Restaurant / Bistro
  • S = Styrevogn (det vil si vogn med førerplass men ikke motor)
  • WL = Sovevogn

Et komplett litra settes sammen av enkeltlitra slik at sammensetningen beskriver vognens bruksområde. Litraene settes i utgangspunktet sammen alfabetisk, men WL settes alltid først.

Loktrukne personvogner[rediger | rediger kilde]

Etter litrabokstavene følger for personvognene som ikke inngår i et motorvognsett, en tallkode som sier noe om vognens tekniske konstruksjon, men som først og fremst brukes for å skjelne de ulike vognene med lik bokstavlitra fra hverandre. Tallkoden sier følgende om vognes konstruksjon[1]:

  • 1-9 – Midtgangsvogn av metall
  • 10-19 – Sidegangsvogn av metall
  • 20-29 – Midtgangsvogn av tre
  • 30-39 – Sidegangsvogn av tre

Trevognene er i dag forlengst ute av bruk på ordinære driftsbaner, og sidegangsvogner finnes knapt.

Da dette systemet ble innført av NSB i 1970, ble tallkoden innen hver tiergruppe tatt i bruk kronologisk og fortløpende. Senere er vogntyper av samme hovedkonstruksjon samlet udner samme tallkode. For å skjelne mellom de ulike variantene har man derfor innført undertyper som angis med bindestrek og en ny tallkode. I dag er det nesten bare vogner fra den første tiergruppen som er i bruk.

Man kan identifisere tre hovedgenerasjoner med personvogner som er i bruk ved NSB de senere årene, typene 3, 5 og 7. De angis ved basisvognens tallkode. For type 7 har man forsøktå bruke 7-tallet som tallkode for samtlige vogntyper av denne generasjonen. Tallkoden er her brukt bevisst for å samle vogner som passer sammen. Det opprinnelige systemet med å bruke tallkoden fortløpende er derfor forlatt som et slavisk system. De tre generasjonene består av disse enkeltvogntypene[2]

Grunntype 3 5 7
Lansert år 1962 1977 1982
Basisvogntypen B3 B5 B7
Lengde over bufferne i meter 23,5 25,3 26,1
Byggemateriale stål stål aluminium
Største hastighet når ny 120 130 150
Tilhørende loktype ved lanseringen El 16 El 17
Andre vogner i basistypen AB3, BF3, CB1, F3, FR3 BC5, BF14 AB7, BC7, F7, FR7

Motorvognsett[rediger | rediger kilde]

NSB har i dag et svært begrenset antall rene personvogner som trekkes av lokomotiv, i forhold til tidligere. I stedet satses det bredt på motorvogner. Disse har litra som inngår pent i det nevnte systemet, men tallkoden er oppbygd helt annerledes. Her følger tallkoden motorvognens typebetegnelsen slik at alle vogner som brukes i samme motorvognsett, har samme typenummer i litraet. Typenummeret er historisk forankret i et litrasystem fra 1956 der de elektriske motorvognene hadde typenummer på 60- og 70-tallet, og dieselmotorvognene på 80- og 90-tallet. Nedenfor følger eksempler på noen komplette motorvognsett og hvordan de er bygget opp av vogner med ulike ltira, men samme type:

  • Type 69A: BM 69 + BS 69 (2-vogns lokaltogsett lansert i 1970)
  • Type 69E: BFM 69E + B 69E + BCS 69E (3-vogns mellomdistansesett)
  • Type 70: BFM 70 + B 70 + B 70 + ABS 70 (4-vogns IC-sett lansert 1992, brukes i dag mellom Skien og Lillehammer)
  • Type 71: BM 71 + BMU 71 + BFM 71 (Flytoget i opprinnelig 3-vognsutførelse)
  • Type 72: BMa 72 + BP 72 + BC 72 + BMb 72 (4-vogns lokaltogsett lansert 2002)
  • Type 73B: BM 73 + B 73 + BMU 73 + BFM 73 (4-vogns IC-tog, brukes helst på Østfoldbanen)
  • Type 92: BM 92 + BS 92 (2-vogns dieselelektrisk motorvognsett, brukes på Rørosbanen og mellom Trondheim og Steinkjer)
  • Type 93: BM 93 + BCM 93 (Tett sammenkoblet 2-vogns dieselmekanisk mellomdistansesett, brukes på Raumabanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen)

Historisk i Norge[rediger | rediger kilde]

Godsvogn litra Gf med bremserhus på Slitu stasjon på 1920-tallet

Det norske litrasystemet av i dag har klare røtter bakover i tid. For persontogsmateriellet har de enkelte litraers betydning endret seg lite siden litraene ble innført en gang i siste halvdel av 1800-tallet. Den gangen var godsvogner innordnet i samme systemet. Godsvogner ble fra 1966 omlitrert til et felles europeisk litrasystem, UIC-litra. For godsvogner var dette viktig og nyttig siden godsvogner i større grad enn personvogner går over landegrensene. Innordning i UIC-litra gjelder for så vidt også personvognene (fra 1970), men der var forskjellen så liten i 1970 at den eneste vesentlige endringen var at spisevogner endret litra fra E til R.

Det komplette systemet for hovedlitra for både person og godsvogner ved norske jernbaner gjeldende fram til 1966/1970 så slik ut:

  • A – 1. klasseavdeling (i perioden ca. 1890 – 1956 bare brukt om sovevogner og særskilte salongvogner)
  • B – 2. klasseavdeling (omlitrert til A i 1956)
  • C – 3. klasseavdeling (omlitrert til B i 1956)
  • D – Postavdeling
  • E – Spiseavdeling (R fra 1970)
  • F – Konduktøravdeling
  • f – Bremserrom/hus på godsvogn (godstogene var håndbremset fram til slutten av 1930-tallet)
  • G – Lukket godsvogn
  • H – Kjølevogn
  • K – Tømmervogn (bolstervogn, en kort vogn der lange tømmerstokekr kunne legges over to K-vogner)
  • L – Høykarmet kassevogn
  • M – Grusvogn (lavkarmet kassevogn)
  • N – Lavkarmet kassevogn med staker, "Nils-vogn"
  • P – Malmvogn
  • Q – Tankvogn
  • R – Vogn for internt bruk (X etter 1970, da R ble spisevogn)
  • S – Melkvogn
  • T – Plattformvogn
  • U – Bulkvogn
  • Z – Sanitetsvogn
  • Ø – Bunntømmingsvogn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NSB Hovedadministrasjonen. Sirkulære 62/1970
  2. ^ Sando, S. m.fl. (2008). Norske lok og motorvogner 1.1.2008. Oslo: Norsk Jernbaneklubb. s. 148