Det norske litrasystemet i jernbanen

Det norske litrasystemet i jernbanen er et system for å kategorisere rullende jernbanemateriell etter funksjon. Ved å lese av litraet kan man lett finne ut hva slags bruksområde enheten har. Litrasystemet i Norge er ikke ulikt slik det er i andre land.

Norske hovedlitra for persontogmateriell i dag

Under følger en grov liste over litrasystemet i Norge, primært for persontogsmateriell:

• A = 1. klasse / Komfort
• B = 2. klasse / Standard
• C = Spesialavdeling / HC / Salong / (Komfort)
• D = Postavdeling (ikke i bruk de senere årene)
• Di = Diesellok (strengt tatt ikke et litra, men en forkortelse for DIesel)
• El = Elektrisk lok (strengt tatt ikke et litra, men en forkortelse for Elektrisk Lokomotiv)
• F = Konduktøravdeling, gjerne med rom for reisegods og ekspressgods
• M = Motorvogn
• MU = Motorvogn Uten førerrom
• MX = Ekstra Motorvogn uten førerrom
• P = Vogn utstyrt med strømavtager (Pantograf)
• R = Restaurant / Bistro
• S = Styrevogn (det vil si vogn med førerplass men ikke motor)
• WL = Sovevogn

Et komplett litra settes sammen av enkeltlitra slik at sammensetningen beskriver vognens bruksområde. Litraene settes i utgangspunktet sammen alfabetisk, men WL settes alltid først.

Loktrukne personvogner

Etter litrabokstavene følger for personvognene som ikke inngår i et motorvognsett, en tallkode som sier noe om vognens tekniske konstruksjon, men som først og fremst brukes for å skjelne de ulike vognene med lik bokstavlitra fra hverandre. Tallkoden sier følgende om vognes konstruksjon:

• 1-9 – Midtgangsvogn av metall
• 10-19 – Sidegangsvogn av metall
• 20-29 – Midtgangsvogn av tre
• 30-39 – Sidegangsvogn av tre

Trevognene er i dag forlengst ute av bruk på ordinære driftsbaner, og sidegangsvogner finnes knapt.

Da dette systemet ble innført av NSB i 1970, ble tallkoden innen hver tiergruppe tatt i bruk kronologisk og fortløpende. Senere er vogntyper av samme hovedkonstruksjon samlet udner samme tallkode. For å skjelne mellom de ulike variantene har man derfor innført undertyper som angis med bindestrek og en ny tallkode. I dag er det nesten bare vogner fra den første tiergruppen som er i bruk.

Man kan identifisere tre hovedgenerasjoner med personvogner som er i bruk ved NSB de senere årene, typene 3, 5 og 7. De angis ved basisvognens tallkode. For type 7 har man forsøktå bruke 7-tallet som tallkode for samtlige vogntyper av denne generasjonen. Tallkoden er her brukt bevisst for å samle vogner som passer sammen. Det opprinnelige systemet med å bruke tallkoden fortløpende er derfor forlatt som et slavisk system. De tre generasjonene består av disse enkeltvogntypene

Grunntype	3	5	7
Lansert år	1962	1977	1982
Basisvogntypen	B3	B5	B7
Lengde over bufferne i meter	23,5	25,3	26,1
Byggemateriale	stål	stål	aluminium
Største hastighet når ny	120	130	150
Tilhørende loktype ved lanseringen		El 16	El 17
Andre vogner i basistypen	AB3, BF3, CB1, F3, FR3	BC5, BF14	AB7, BC7, F7, FR7

Motorvognsett

NSB har i dag et svært begrenset antall rene personvogner som trekkes av lokomotiv, i forhold til tidligere. I stedet satses det bredt på motorvogner. Disse har litra som inngår pent i det nevnte systemet, men tallkoden er oppbygd helt annerledes. Her følger tallkoden motorvognens typebetegnelsen slik at alle vogner som brukes i samme motorvognsett, har samme typenummer i litraet. Typenummeret er historisk forankret i et litrasystem fra 1956 der de elektriske motorvognene hadde typenummer på 60- og 70-tallet, og dieselmotorvognene på 80- og 90-tallet. Nedenfor følger eksempler på noen komplette motorvognsett og hvordan de er bygget opp av vogner med ulike ltira, men samme type:

• Type 69A: BM 69 + BS 69 (2-vogns lokaltogsett lansert i 1970)
• Type 69E: BFM 69E + B 69E + BCS 69E (3-vogns mellomdistansesett)
• Type 70: BFM 70 + B 70 + B 70 + ABS 70 (4-vogns IC-sett lansert 1992, brukes i dag mellom Skien og Lillehammer)
• Type 71: BM 71 + BMU 71 + BFM 71 (Flytoget i opprinnelig 3-vognsutførelse)
• Type 72: BMa 72 + BP 72 + BC 72 + BMb 72 (4-vogns lokaltogsett lansert 2002)
• Type 73B: BM 73 + B 73 + BMU 73 + BFM 73 (4-vogns IC-tog, brukes helst på Østfoldbanen)
• Type 92: BM 92 + BS 92 (2-vogns dieselelektrisk motorvognsett, brukes på Rørosbanen og mellom Trondheim og Steinkjer)
• Type 93: BM 93 + BCM 93 (Tett sammenkoblet 2-vogns dieselmekanisk mellomdistansesett, brukes på Raumabanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen)

Historisk i Norge

Det norske litrasystemet av i dag har klare røtter bakover i tid. For persontogsmateriellet har de enkelte litraers betydning endret seg lite siden litraene ble innført en gang i siste halvdel av 1800-tallet. Den gangen var godsvogner innordnet i samme systemet. Godsvogner ble fra 1966 omlitrert til et felles europeisk litrasystem, UIC-litra. For godsvogner var dette viktig og nyttig siden godsvogner i større grad enn personvogner går over landegrensene. Innordning i UIC-litra gjelder for så vidt også personvognene (fra 1970), men der var forskjellen så liten i 1970 at den eneste vesentlige endringen var at spisevogner endret litra fra E til R.

Det komplette systemet for hovedlitra for både person og godsvogner ved norske jernbaner gjeldende fram til 1966/1970 så slik ut:

• A – 1. klasseavdeling (i perioden ca. 1890 – 1956 bare brukt om sovevogner og særskilte salongvogner)
• B – 2. klasseavdeling (omlitrert til A i 1956)
• C – 3. klasseavdeling (omlitrert til B i 1956)
• D – Postavdeling
• E – Spiseavdeling (R fra 1970)
• F – Konduktøravdeling
• f – Bremserrom på godsvogn (godstogene var håndbremset fram til slutten av 1930-tallet)
• G – Lukket godsvogn
• H – Kjølevogn
• K – Tømmervogn (bolstervogn, en kort vogn der lange tømmerstokekr kunne legges over to K-vogner)
• L – Høykarmet kassevogn
• M – Grusvogn (lavkarmet kassevogn)
• N – Lavkarmet kassevogn med staker, "Nils-vogn"
• P – Malmvogn
• Q – Tankvogn
• R – Vogn for internt bruk (X etter 1970, da R ble spisevogn)
• S – Melkvogn
• T – Plattformvogn
• U – Bulkvogn
• Z – Sanitetsvogn
• Ø – Bunntømmingsvogn