Hydro Transport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hydro Transport
DF «Rjukanfos» ved Mæl stasjon i 1911
Offisielt navnHydro Transport AS
Tidligere navnNorsk Transportaktieselskab
Org.formAksjeselskap
Org.nummer932374730
BransjeJernbanetransport, skipsfart
Etablert21. juni 1907
Opphørt 14. desember 2009
MorselskapHydro Energi
Norsk Kraftaktieselskab (1907–1911)
DatterselskapTinnoset-Porsgrunnbanen
HovedkontorNotodden
LandNorge

Hydro Transport AS, tidligere Norsk Transportaktieselskab, var Norsk Hydros eget transportselskap for frakt av selskapets kjemiske produkter med jernbane og fergetrafikk fra produksjonsstedene i Vestfjorddalen til Grenland for videre utskipning. Selskapets transportåre omfattet Rjukanbanen, Tinnsjøfergene og fram til 1920 også Tinnosbanen, som etter det ble en del av Tinnoset-Porsgrunnbanen. Selskapets hovedvirksomhet opphørte i juli 1991, men selskapet eksisterte inaktivt fram til det ble fusjonert inn i morselskapet Norsk Hydro Produksjon høsten 2009. Selskapets banemerke var opprinnelig R.B., som i 1921 ble endret til Rj.B.. UIC-eierkoden var 65, som senere ble overtatt av det makedonske statsbaneselskapet Makedonski Železnici.

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble etablert som Norsk Transportaktieselskab den 21. juni 1907,[1] et datterselskap av Norsk Kraftaktieselskab som var blitt etablert 13. april samme år. I Norsk Kraftaktieselskab hadde Norsk Hydro halve aksjekapitalen, mens en tysk investorgruppe ledet av Badische Anilin- und Soda-Fabrik hadde den andre halvparten. 17. juli ble selskapet tildelt konsesjon for jernbanedrift de neste 30 år, og med tilhørende ekspropriasjonsrettigheter. 2. oktober 1911 ble tyskerne løst ut på grunn av samarbeidsproblemer og selskapet var etter det heleid av Norsk Hydro.[2]

Selskapet benyttet fra starten banemerket R.B., som stod for Rjukanbanene. Rjukanbanene omfattet Vestfjorddalsbanen, Tinnosbanen og fergestrekningen som forbant disse to. 1. juli 1920 ble Tinnosbanen og en del av det rullende materiellet overført til den delvis statseide Tinnoset-Porsgrunnbanen (T.P.B.), der Norges Statsbaner eide 55 % og Norsk Hydro 45 %.[3][4] Blant materiellet som ble overført til T.P.B. var to damplokomotiver, tre elektriske lokomotiver, to passasjervogner og rundt 56 godsvogner.[5] Etter dette endret selskapet banemerke til Rj.B., senest i 1921.[6]

14. mars 1973 endret Norsk Transportaktieselskab navn til Hydro Transport AS.[4] Selskapet har også blitt omtalt som Norsk Transport AS, selv om det aldri formelt har hatt det navnet, men det finnes derimot et nåtidig privateid jernbaneselskap med akkurat det navnet.

Norsk Hydros ammoniumnitratproduksjonen på Rjukan ble lagt ned 1. juli 1991, og 4. juli gikk den aller siste toglasten fra Rjukan, over Tinnsjøen til Tinnoset.[7] Etter dette fantes det ikke aktivitet i selskapet, men det hadde fortsatt mange eiendommer og eiendeler. I perioden 1997 til 2001 ble verneverdige eiendommer og eiendeler overført til Stiftelsen Rjukanbanen.[8] Selve selskapet eksisterte inaktivt helt fram til høsten 2009, da det ble innfusjonert i Norsk Hydro Produksjon og slettet i desember samme år.[9]

Skip[rediger | rediger kilde]

Navn Type Bygget Verft Driftsår Beskrivelse
«Tinnsjø» Slepeferge 1907 Egenprodusert 1908–1938 Bygget i tre. Slept av «Skarsfos». Kondemnert og slept på grunn ved Mæl i 1938.[10]
DS «Skarsfos» Dampbåt 1907–1908 Fevig Jernskibsbyggeri 1908–1983 Brukt som slepebåt, isbryter, arbeidsbåt og senere passasjerbåt. Ombygd til dieselmotor i 1952. Solgt og ombygd til charterbåt.[11]
DF «Rjukanfos» Dampferge 1908–1909 Fevig Jernskibsbyggeri 1909–1969 Forlenget i 1945–46 og omdøpt «Rjukanfoss», ombygd til dieselfyring i 1960–61. Hugget 1969.[11]
DF «Hydro» Dampferge 1914 Akers Mek. Verksted 1914–1944 Senket 20. februar 1944 i forbindelse med tungtvannsaksjonen.[12]
DF «Ammonia» Dampferge 1929 Moss Værft & Dokk 1929–1991 Ombygd til dieselfyring i 1951. Fredet.[12][13]
MF «Storegut» Motorferge 1955–1956 Glommens Mek. Verksted 1956–1991 Fredet.[14][15]

Jernbanemateriell[rediger | rediger kilde]

Nummer Type Bygget Produsent Driftsår Beskrivelse
1 «Valdresmerra» Damplokomotiv 1901 Hartmann 1908–1928 Kjøpt brukt fra Valdresbanen. Hugget 1935.[16]
2 Damplokomotiv 1907 Henschel 1908–1920 Overført til T.P.B. i 1920 som NSB type 37a nr. 444. Hugget 1964.[16]
3 Damplokomotiv 1908 Borsig 1908–1920 Overført til T.P.B. i 1920 som NSB type 38a nr. 445. Utrangert 1957.[17]
4 «Odin» Damplokomotiv 1908 O&K 1908–1938 Menstad 1923–ca. 1928. Overført til Rjukan Salpeterfabriker 1938, til Eidanger Salpeterfabriker 1949. Hugget 1964.[17]
344, 336 Damplokomotiv 1917 Baldwin 1917–1965 NSB type 25b. 344 levert ny 1917, utrangert 1966. 336 innleid fra 1918, overtatt 1923, til Eidanger Salpeterfabriker 1954, utrangert 1969.[18]
1–3 og 6–8 Elektrisk lokomotiv 1911–1918 AEG/Skabo 1911–1966 Nr. 1 og 3 overført til T.P.B. i 1920 som NSB El 7.2501 og 2502. Nr. 1 kjøpt tilbake i 1932, bevart. Øvrige lok skrotet per 1966.[19]
4–5 Elektrisk lokomotiv 1912 AEG/Skabo 1912–1960 Nr. 4 overført til T.P.B. i 1920 som NSB El 6.2503, utrangert 1956. 5 utrangert 1960.[19]
9–10 Elektrisk lokomotiv 1958 Sécheron/Jung 1958–1991 Fredet.[20][21]
20–22 Diesellokomotiv 1961 Henschel 1961–1991 Standardlok type Henschel DH 500 Ca.[22] 21 solgt til Frankrike. 20 og 22 bevart.[23]
14–15 Elektrisk lokomotiv 1921–1923 Per Kure/Thune 1966–1986 Kjøpt brukt fra NSB, El 1a.2001 og El 1a.2021. 14 gitt til Norsk Teknisk Museum i 1986. 15 utrangert 1981.[20]

Galleri[rediger | rediger kilde]

  • R.B. 2 med blandet tog på Tinnoset i 1911.
    R.B. 2 med blandet tog på Tinnoset i 1911.
  • Spesialvogn Tsfo 76 med synteseovn, begge fredet. Vogna var som ny Skandinavias største jernbanevogn.[6] Foto: David Aasen Sandved
    Spesialvogn Tsfo 76 med synteseovn, begge fredet. Vogna var som ny Skandinavias største jernbanevogn.[6]
    Foto: David Aasen Sandved
  • Rj.B. 9 og 10 fra 1958 er fredet som en del av Rjukanbanen. Foto: Eivind Toreid
    Rj.B. 9 og 10 fra 1958 er fredet som en del av Rjukanbanen.
    Foto: Eivind Toreid
  • DF «Hydro» ved Mæl i 1925. Foto: Anders Beer Wilse
    DF «Hydro» ved Mæl i 1925.
    Foto: Anders Beer Wilse
  • Slepebåten MS «Skarsfos» er solgt til private og ombygd til charterbåt. Foto: Roar Eriksen
    Slepebåten MS «Skarsfos» er solgt til private og ombygd til charterbåt.
    Foto: Roar Eriksen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hydro 1959, s. 12.
  2. ^ Payton & Lepperød 1995, s. 28.
  3. ^ Hydro 1959, s. 75.
  4. ^ a b «Rjukanbanens historie». Norsk Industriarbeidermuseum. Arkivert fra originalen 2. september 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  5. ^ Payton & Lepperød 1995, s. 74.
  6. ^ a b Payton & Lepperød 1995, s. 191.
  7. ^ Payton & Lepperød 1995, s. 170.
  8. ^ «Styrets årsberetning for 2008». Hydro Transport AS. 22. april 2009. «Primærvirksomheten opphørte 01.07.1991 på grunn av nedleggelse av ammoniumnitratproduksjonen ved Hydro Rjukan.

    Forhandlinger om overdragelse av deler av Rjukanbanen, fergene, bygninger m.m. til en stiftelse ble sluttført 07.02.1997. Styret i stiftelsen består av representanter fra Telemark fylkeskommune, Notodden kommune og Tinn kommune. Stiftelsen har som formål å bevare Rjukanbanen, fergene, m.m.

    Fergene og jernbanemateriell ble overdratt i løpet av 1997/1999.

    Fast eiendom og grunnarealer ble skjøtet over til stiftelsen 08.08.2001.»     
  9. ^ «Kunngjøringer – 932 374 730 (HYDRO TRANSPORT AS)». Brønnøysundregistrene. Besøkt 1. september 2017. 
  10. ^ Payton & Lepperød 1995, s. 193.
  11. ^ a b Payton & Lepperød 1995, s. 194.
  12. ^ a b Payton & Lepperød 1995, s. 196.
  13. ^ «Ammonia / Fartøy». Kulturminnesøk. Besøkt 1. september 2017. 
  14. ^ Payton & Lepperød 1995, s. 198.
  15. ^ «Storegut / Fartøy». Kulturminnesøk. Besøkt 1. september 2017. 
  16. ^ a b Payton & Lepperød 1995, s. 182.
  17. ^ a b Payton & Lepperød 1995, s. 183.
  18. ^ Payton & Lepperød 1995, s. 184.
  19. ^ a b Payton & Lepperød 1995, s. 187.
  20. ^ a b Payton & Lepperød 1995, s. 188.
  21. ^ «Rjukanbanen - Tinnoset-Vemork / Jernbaneanlegg». Kulturminnesøk. Besøkt 1. september 2017. 
  22. ^ «Henschel DH 500 Ca». Rangierdiesel.net. Besøkt 1. september 2017. 
  23. ^ Payton & Lepperød 1995, s. 186.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hydro_Transport&oldid=22771833»