Mjeltgulvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mjeltgulvinge

Vitenskapelig(e)
navn
:
Colias hecla
(Lefèbvre, 1836)
Norsk(e) navn: mjeltgulvinge[1]
heklagulvinge
Hører til: Coliadinae,
hvitvinger,
dagsommerfugler
Habitat: i fjellet på gress- og lyngheier
Utbredelse: Grønland, Nord-Europa
i Norge, det østlige Troms og Finnmark

Mjeltgulvinge (Colias hecla) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Mjeltgulvinge er sjelden og finnes i arktiske områder i Nord-Europa, Nord-Amerika og på Grønland.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har orange grunnfarge. Hos hunnen er den mer skitten (mørk pudret), men er renere hos hannen. Langs vingeranden, et fint rødlig tynt bånd eller kant (frynser). Innenfor et mørkere brun svart felt som sprer seg over hele vingespissen. I dette feltet finnes det hos hunnen noen lysere gule flekker. Framvingens diskalflekk er mørk og markert. Noe av bakvingen er mørkt eller gult pudret, særlig nær kroppen. Vingeundersiden er skitten grønn-grå på bakvingen, mens framvingen har samme farge som på oversiden. Bakvingens underside har en rød diskalflekk med hvit kjerne. På vingeoversiden er denne klart og rødorange.

Vingespennet er mellom 36 og 46 millimeter.

Mjeltgulvinge kan ligne på vandregulvinge, men de har helt forskjellig utbredelsesområde.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyse grå-grønne hår.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er rødlig, rundt og spolformet, med noen lengderibber.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med en lys, gul lengdestriper.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Mjeltgulvinge finnes bare i fjellet på næringsfattige lyngheier eller gresskledde enger. Arten finnes over tregrensen, over fjellbjørkebeltet.

Flygetiden er fra juli til august.

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Deen lever som plantespiser på planter i slektene Vaccinium, Amoria, Astragalus og Arctostaphylos. Utviklingen fra nyklekt larve til voksen, tar to år, på grunn av det kalde klimaet.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Mjeltgulvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Mjeltgulvinge finnes i arktiske områder i Europa, Nord-Amerika og på Grønland. I Norden mangler den i Danmark og Finland. Men kan påtreffes aller lengst nord i Sverige. I Norge, bare i indre Nordland, Troms og Finnmark.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arten byttet navn fra «heklagulvinge» september 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]