Enghvitvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Enghvitvinge
Hann. Enden av abdomen har blitt fjernet fra denne enghvitvingen for å gjøre det mulig å identifisere arten.
Hann. Enden av abdomen har blitt fjernet fra denne enghvitvingen for å gjøre det mulig å identifisere arten.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Leptidea reali
(Reissinger, 1989)
Norsk(e) navn: Enghvitvinge
Hører til: Dismorphiinae,
hvitvinger,
dagsommerfugler
Habitat: åpen skog, tørre gressmarker
Utbredelse: Europa
i det sørøstlige Norge

Enghvitvinge (Leptidea reali) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge med noen svake hvitgrålige skygger. Hannen har runde lyst gråsvarte vingespisser på framvingenes overside. Vingene virker store i forhold til den smale bakkroppen. Enghvitvinge er svært lik skoghvitvinge og en sikker artsbestemmelse krever undersøkelse av artens kjønnsorgan (genitalia). Enghvitvinge er bare utbredt lengst sør-øst i Norge og er sjeldnere enn skoghvitvinge.

Vingespennet er mellom 36 og 44 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er smalt, lyst gråsvart med lite håret på oversiden.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larven[rediger | rediger kilde]

Larven har grønn grunnfarge, med en lys sidelinje bakover langs kroppen. Larvens kropp smaler litt bakover.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Enghvitvinge finnes i åpen skog på gresskledde enger. Arten foretrekker tørre lokaliteter, og finnes gjerne på steder med sand og leire med høy vegetasjon.

Flygetiden er fra mai til juli, om det er fint varmt vær om forsommeren kan den opptre med en andre generasjon.

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som plantespiser på gulflatbelg (Lathyrus pratensis) og muligens noen andre arter.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Enghvitvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Overvintringen skjer i puppestadiet.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Enghvitvinge er ennå ikke funnet i Danmark, men noen steder i det sydlige og østlige Sverige. Den er funnet bare noen få steder i Finland. Vanligst i det sørlige Norge, på østlandet, nord til Gudbrandsdalen. Utbredt i flere land i Europa, men er sjelden.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Leptidea reali – bilder, video eller lyd