Traké

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Åpningen i hudskjelettet, til trake-systemet omtales som stigma, slik som hos denne skarabiden, Osmoderma eremita.

Traké eller trakéer er et nett av tynne rør, såkalte trakérør, og er en del av åndedrett til en rekke laverestående dyr.

Trakéer finnes hos laverestående dyr, som blant annet insekter og enkelte edderkoppdyr. Felles for dyr som har trakéer er at de ikke har en lunge eller gjeller hvor kroppen kan ta opp oksygen. Trakéene forsørger alle kroppens celler direkte med atmosfærens oksygen.

De større åpningene i hudskjelettet, til traké-systemet omtales som stigma (stigmata) eller spirakler. Åpningene finnes vanligvis på alle bakkroppens segmenter (ledd). Voksne individer har vanligvis omtrent 10 slike åpninger, eller færre. De ligger vanligvis i overgangen, mellom leddene i bakkroppen. Unge larver har, eller en begynnelse til, 12 par trakéåpninger (spirakler). Fra de større trakérørene forgreiner traké-systemet seg som «dusker», i stadig finere og tynnere greiner, ut til alle kroppens celler.

Ut i fra antall trakéåpninger kan en forstå hvordan utviklingen av trakésystemet har vært. Insektenes trakéer oppstod uavhengig av mangefotingenes og fløyelsdyrenes trakéer, som åndedrettets tilpasning til livet på land.

Alle landlevende insekter puster med trakéer, men flere insekter lever i vann også i sitt voksne stadium, slik som vannkalver. Disse må opp til vannoverflaten med jevne mellomrom for å hente luft. Noen insekter som har larvestadiene i vann puster ofte med trakégjeller (bladgjeller), blant annet som hos vannymfer, døgnfluer og steinfluer. Trakégjeller er ikke lik gjellene hos fisk, men er vanligvis bladformet, tynne, ofte med et lett synlig trakésystem (årenett).