Rapssommerfugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rapssommerfugl
Rapssommerfugl  Foto: Bogdan Janus
Rapssommerfugl
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pieris napi
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Rapssommerfugl
Hører til: Pierinae,
hvitvinger,
dagsommerfugler
Habitat: gressmarker, veikanter
Utbredelse: Asia, Europa
i hele Norge
Hannen. Fra samlingen i Köln Zoo, Tyskland.
Hunnen.

Rapssommerfugl (Pieris napi) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Den er den vanligste av hvitvingene og flyr hele sommeren, den finnes i hele Norge. I dagligtale kalles den ofte for kålsommerfugl, men arten regnes ikke som et skadedyr i jordbruket. Den tilhører samme slekt (Pieris), som liten og stor kålsommerfugl.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge hvor ribbenettet kan ses i svak grå farge. Vingespissen på framvingene er mørk. Hunnen har gjerne et mørkere farget ribbentt på vingeoversiden. Vingenes underside er mer lys gul-grønn med et tydelig grågrønt ribbenett. Dette skiller arten fra liten og stor kålsommerfugl, som begge har bakvingeundersider som er ensfsrget.

Vingespennet er mellom 37 og 47 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er mørkt gråsvart og er lite håret på oversiden.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene.

beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er gult, rundt og kjegleformet med noen lengderibber, toppen er flat.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grå-blå grønnlig på farge, med flere små runde punkt, på siden, som danner en lengdestripe. Larvens kropp smaler litt bakover.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Rapssommerfugl finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten flyr på ulike lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Den finnes ikke der det er for fuktig, som på myrer eller i fjellet.

Rapssommerfugl har en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Flygetiden er fra tidlig om forsommeren fra april og hele sommeren til september. Den flyr ofte i flere generasjoner.

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som plantespiser på en rekke ulike urter og planter særlig i slektene Nasturtium, Lepidium, Lunaria, Hesperia, Arabis, Sysymbrium, Alliaria, Cardamine, Sinapis, Alyssum og Cheiranthus.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Rapssommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Rapssommerfugl er den vanligste av hvitvingen og finnes i hele Norge, Danmark, Sverige og Finland. Den finnes i de tempererte områdene over hele den nordlige halvkule, samt i Nord-Afrika.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]