Bein (insekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Insektbeinets anatomi
Foten hos billen Callidium violaceum.
T - leggen (Tibia)
1 - 1. fotledd (1. tarsi)
2 - 2. fotledd (2. tarsi)
rød farge - 3. fotledd (3. tarsi)
gul farge - 4. fotledd (4. tarsi)
grønn farge - 5. fotledd er kloleddet (5. tarsi)
K - de to klørne (chela)

Bein hos insekter brukes til å gå, løpe, klatre eller grave med. Men også til å fange (holde) byttedyr, som hos øyenstikkere og enkelte fluer, som dansefluer og andre. Bein finnes på hvert av de tre brystsegmentene, tilsammen blir det seks bein, eller føtter. Insekter, eller hexapoda, betyr «seksfotinger». Insektenes bein er enkeltleddede og ugrenede, mens beinene til krepsdyr per definisjon er grenete, oftest to-grenet. Dett er et avgjørende skille mellom insekter og krepsdyr.

Noen har utvekster, mange børster og/eller grupper med hår på beina. Det er store variasjoner hos de forskjellige gruppene. Det er vanlig med torner og børster plassert ulike steder på leggene. Navnet på disse tornene og børstene har som regel navn etter plasseringen.

Beina er ofte svarte, brune eller gule, gjerne med mørkere/lysere partier. Noen arter, som Pillebiller (Coleoptera), har fordypninger på brystet som beina, som kan trekkes opp i, slik at billen blir rund som en pille.

Beinenes ledd[rediger | rediger kilde]

Hofter (coxa), er det første av leddene i beinet. Hos enkelte er det stort og dominerende som hos soppmygg, der hoftene snart er like store som hele brystpartiet. Andre har svært små hofter, som hos noen biller (som Marihøner).

Hoftering (trochanter), er en liten ring, mellom låret og hoften.

Låret (femur), varierer i utseende svært mye. Det kan være både tykt eller tynt og langt. Være rett eller bøyd.

Leggen (tibia), varierer også mye i utseende. De fleste har en tynn og lang legg. Men den kan være rett eller bøyd. Ofte er det en solid rett torn eller spore (spur) i enden av leggen, noe som hindrer insektet med å gli.

Børster og lengre hår finnes som regel på beina, en sentral børste (i alle fall hos fluer) er den preapikale børsten. Navnet (latin) forteller bare om plasseringen på leggen.

Føttene (tarsi), som består vanligvis fem ledd (tarser), Det nærmest leggen, kalles for «det første leddet» (basistarsi). Antall ledd i foten (tarsi) varierer fra ett par til vanligvis fem.

Kloleddet finnes hos leddyr kalles chela (plural chelae) på latin. Det er det ytterste leddet på foten. Et bein med et kloledd heter chelipeds. Her er normalt et par klør unguiculus. Disse kan være ubetydelige, små, eller kraftige med store haker, som hos lusefluene. Hos noen (fluer), finnes det to små puter (pulvilli) og hos en delgruppe av fluene er det i tillegg en ekstra midtstilt «pute» (empodium) eller en «hårbørste» (arolium). Hos enkelte arter er kloleddet lite, mens andre har kraftige klør. Det kan være tilbakedannet eller lite utviklet. Særlig arter som graver i jorden har ofte velutviklede kloledd, ofte i kombinasjon med utvekster på beina. Slik som hos enkelte biller i gruppen skarabider