Metamorfose (biologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nyklekt Vanlig øyenstikker, Aeshna juncea, som «henger til tørk» ved siden av den tomme nymfehuden. Øyenstikkere tilhører de hemimetabole insektene med en ufullstendig metamorfose. Den er ikke fullstendig fordi det ikke er et puppestadium. Nymfen (se nymfehuden) ligner mye på den nyklekte voksne øyenstikkeren, bortsett fra at den mangler vinger.

Metamorfose er en gjennomgripende fysisk forandring som individer gjennomgår i løpet av levetiden. Dette forekommer hos mange virvelløse dyr (leddyr) og en del lavere virveldyr (rundmunner, fisk og amfibier) og innebærer normalt en gjennomgripende omstrukturering av dyrets indre og ytre oppbygning.

Metamorfose i utviklingen hos insekter[rediger | rediger kilde]

Hos insekter er det bare de holometabole insektene som har en fullstendig metamorfose. De skiller seg fra alle andre insekter ved at de har en hvileperiode, et puppestadium.

Eksempler på metamorfose er en sommerfugllarve som etter et puppestadium er forvandlet til en stor flott sommerfugl. Eller en fluelarve (maggot) som er både «hodeløs», vingeløs og uten føtter, men som etter puppestadiet, har både velutviklede føtter, vinger og et hode.

Larver og nymfer[rediger | rediger kilde]

Ungdomsformene kalles larver eller nymfer.

  • Nymfer er betegnelse på ungdomsformen til insekter som har en ufullstendig metamorfose, de gjennomgår en gradvis utvikling fra egg til voksen, og mangler et puppestadium. Hos de parametabole insektene kan det siste hudskiftet være litt lengre enn de tidligere, da insektet gjennomgår en ganske stor forvandling.
  • Larvene er betegnelse på ungdomsformen til insekter som har fullstendig metamorfose, de avviker tydelig fra det voksne insektet i utseende og ofte levevis. En larve har oftest spesielle larveorganer som trakégjeller (bladgjeller), vorteføtter, eller andre utvekster. Metamorfosen skjer i et puppestadium, som også kalles en hvileperiode. I dette stadiet kan ikke insektet bevege seg, det er her den gjennomgripende forandringen finner sted. Selv om dyret ligger stille i en puppe, skjer det mye. De spesielle larveorganene (vorteføtter, evntuelle gjeller) tilbakedannes, mens andre organ vokser og utvikles (hodet, vinger, føtter).

Ulike grader av forvandling[rediger | rediger kilde]

Hos insektene er det stor variasjon i utviklingen eller forvandlingen. Det skilles mellom flere ulike «forvandlinger».

  • Ametabole insekter – har ingen metamorfose, de gjennomgår ingen eller en ubetydelig forvandling.
    Larvene skiller seg ikke fra det fullvoksne insektet, utenom ved størrelsen.
  • Hemimetabole insekter – har ingen metamorfose. Dette kalles ufullstendig forvandling.
    Det skjer en gradvis utvikling fra egg til voksen. Larvene, eller nymfene (som de helst kalles), blir mer og mer lik de voksne individene for hvert hudskifte. Litt generelt kan en si at nymfene er mindre, vingeløse utgaver, av de voksne.
  • Eumetabole insekter – har en forvandling mellom ungdomsformene og den voksne formen. Dette skjer i det siste hudskiftet / puppestadiet. De eumetabole insektene er delt i to grupper, de parametabole og de holometabole.
    • Parametabole insekter – har ingen full metamorfose, men kalles allikevel insekter med forvandling, men denne forvandlingen er ikke fullstendig.
      Den skjer i det siste hudskiftet, inne i den siste nymfehuden. De mangler et puppestadium (hvileperiode) der insektet har en gjennomgripende forvandling (metamorfose) fra larve til kjønnsmodent individ (imago).
    • Holometabole insekter – har en metamorfose og gjennomgår en fullstendig forvandling.
      Mellom larve- og voksenstadiet er det et puppestadium, der gjennomgripende forandringer av kroppsbygningen skjer. Larver og voksne er ofte svært ulik hverandre.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Aurorasommerfugl gjennomgår et puppestadium der larven endres (metamorfose) til den fullt utviklede voksne sommerfuglen.

Metamorfose i leveområder (habitat)[rediger | rediger kilde]

Metamorfose blir også brukt om arter som har ungdomsstadiene i et helt annet miljø enn de oppholder seg i som voksne. Det vil si at forvandlingen er byttet av habitat. Det kan være som hos øyenstikkere, som har ungdomsstadier i vann, mens de som voksne lever på land eller flyvende i luften. Den voksne øyenstikkeren og nymfen er svært forskjellige, selv om de ikke har hatt en hvileperiode, et puppestadium. Forvandlingen mellom et liv i vann og et liv på land skjer i løpet av noen timer.