Sitronsommerfugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sitronsommerfugl
Sitronsommerfuglen er lett kjennelig med sin sterkt gule eller grønngule farge og to vingeflekker.   Foto: Bresson Thomas
Sitronsommerfuglen er lett kjennelig med sin sterkt gule eller grønngule farge og to vingeflekker.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gonepteryx rhamni
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Sitronsommerfugl
Hører til: Coliadinae,
hvitvinger,
dagsommerfugler
Habitat: Åpen fuktige blandingskoger,, gressmarker og kratt
Utbredelse: Asia, Europa
i det sørøstlige Norge
Eksemplar fotografert i Norge, med vingeflekker som tydelige kjennetegn.
Montert, samlingen i Köln Zoo, Tyskland.
Egg.

Sitronsommerfugl (Gonepteryx rhamni) er en dagsommerfugl i familien hvitvinger (Pieridae). Sitronsommerfugl er en av våre lengstlevende sommerfugler og kan leve opptil 13 måneder, riktignok mesteparten av tiden i vinterdvale. Sitronsommerfugl er ofte den første sommerfuglen ute om våren.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vingene har en karakteristisk form ved at både for- og bakvingen er trukket ut til en spiss, noe som skiller den fra alle andre nordeuropeiske sommerfugler. Kjønnene er ganske like av form og størrelse. De setter seg aldri ned med vingene utbredt (åpne), og fra undersiden av vingene er det vanskelig å skille mellom kjønnene, men hunnen er litt blekere enn hannen. Hannen har en sitrongul overside, mens hunnen har en hvit overside med et mer grønnlig skjær. Hunnen kan derfor forveksles med kålsommerfugl, men i motsetning til denne mangler den mørke flekker. Begge kjønn har en oransje flekk i sentrum på hver vinge. Vingespennet er mellom 55 og 60 millimeter.

Brystet og bakkroppen er mørk med lyse hår. Fasettøynene er mørke. Antennene er trådformet, ganske korte, rødlige og har en utvidelse (antenneklubbe).

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er rundt og kjegleformet med noen lengderibber.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med flere små svarte punktflekker. Den har en svak lysere gul lengdestripe på siden. Larvens kropp smaler litt bakover.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sitronsommerfugl finnes i åpen skog, på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker noe fuktige lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Sitronsommerfuglen har en uvanlig lang sugesnabel som gjør at den kan drikke nektar fra dype blomster.

Flygetiden er fra april til september. Sitronsommerfugl overvintrer som voksen (imago) og flyr derfor både om høsten og på forsommeren. Den hører til de sommerfugler med lengst flygetid. Ofte kan det en periode om sommer fly både nyklekte og overvintrede sitronsommerfugler.

Eggene blir lagt enslig på enten trollhegg (Frangula alnus) eller geitved (Rhamnus catharticus), som er larvenes næringsplanter. Larven og puppen er begge grønne noe som gjør dem vanskelig å oppdage i naturen. Sitronsommerfugl gjennomgår en fullstendig forvandling, et puppestadium, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Sitronsommerfugl finnes i Europa, Asia og Nord-Afrika. I Norden finnes den i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. I Norge er den vanlig på Sørlandet og sørlige deler av Østlandet, på Vestlandet nord til Bergen, lenger nord kun spredte forekomster, på egnede lokaliteter, nord til Nord-Trøndelag.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Gonepteryx rhamni – bilder, video eller lyd