Den cisalpinske republikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Repubblica Cisalpina
Den cisalpinske republikk

Flagg
Flagg

Kart over Repubblica Cisalpina

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Milano
Areal 42 500 km²
Befolkning 3 240 000
Styreform Republikk
Offisielle språk Italiensk
Statskirke ingen
Eksisterte 29. juni 1797 -
26. januar 1802
Valuta Milanesiske scudo, lire, soldo, dinarer

Den cisalpinske republikk (ital. Repubblica Cisalpina) var en fransk klientrepublikk i det nordlige Italia mellom 1797 og 1802.

Etter slaget ved Lodi i mai 1796 gikk den franske general Napoleon Bonaparte i gang med å organisere to stater – den ene sør for elven Po (Den cispadanske republikk) – den andre i nord (Den transpadanske republikk).

Disse to ferske franske marionettrepublikkene ble, sammen med provinsen Novara, snart etter sammenslått til Den cisalpinske republikk (29. juni 1797) og fikk Milano som hovedstad. Den cisalpinske republikk omfattet omtrent det tidligere Hertugdømmet Milano, de delene av Republikken Venezia som lå vest for elven Adige, Hertugdømmet Modena, De pavelige legasjoner og den piemontesiske provinsen Novara. Republikken hadde en befolkning på ca. 3,5 millioner. Hæren bestod av 20 000 franske styrker, betalt av Den cisalpinske republikk. Den første presidenten (director) var Serbelloni.

Den 10. oktober 1797 gjorde Valtellina opprør mot grisonerne og sluttet seg til republikken.

Republikken ble besatt av østerrikske styrker i 1799, men ble gjenetablert den 2. juni 1800 etter slaget ved Marengo. I januar 1802 endret Den cisalpinske republikk navn til Den italienske republikk og senere til Kongedømmet Italia (18051814).

Staten var inndelt på fransk manér i departementer:

Den cisalpinske republikk, 1797-1802[rediger | rediger kilde]

  • Første direktorat 1797-1798
  • Annet direktorat 1798
  • Tredje direktorat 1798-1799