Tonespråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tonespråk (av noen også kalt tonefallsspråk) er språk som skiller mellom fonetisk like ord ved hjelp av forskjeller i tone. Særlig vanlig er det å skille mellom fallende og stigende toner. Tonespråk er utbredt særlig i Øst-Asia, men også i Afrika og Amerika (indianerspråk).

I Europa er tonespråk svært sjelden, men både norsk og svensk er tonespråk. I østnorsk hører man tydelig forskjellen mellom de to tonelagene hvis man sammenligner ordene «bønder» og «bønner» (merknad: bare relevant i dialekter der «d» i «bønder» er stum, i vestnorsk uttales «bønder» med klar og tydelig «d»).

Tonespråk har et karakteristisk «syngende» preg. Antallet tonemer (tonelag) varierer fra to (som i norsk og svensk) til 12 (i kantonesisk). Vanlig i Asia er fra 4 til 6 tonemer.