Maximilian Kolbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maximilian Maria Kolbe
Maximilian Maria Kolbe
Maximilian Kolbe på et bilde fra 1939
Født 7. januar 1894
Zduńska Wola i Kongress-Polen
Død 14. august 1941
Auschwitz
Saligkåret 17. oktober 1971
Helligkåret 10. oktober 1982
Anerkjent av Den katolske kirke
Den anglikanske kirke
Den evangelisk-lutherske kirke
Festdag 14. august
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen fengslede, journalister, amatørradio,[1] rusavhengige, familier, politiske fanger, abortmotstandere[2]
I kunsten I fransiskanerdrakt eller i stripete fangedrakt

Maximilian Maria Kolbe, født 7. januar 1891 i Zduńska Wola, Kongress-Polen, død 14. august 1941 i Auschwitz, var en polsk Fransiskanerprest som ble martyr da han gikk i døden for en annen medfange i Auschwitz. Han ble helgenkåret i 1982, med festdag på dødsdagen 14. august.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kolbes barndomshjem i Zduńska Wola

Han ble født som Raimund Kolbe i den lille landsbyen Zduńska Wola utenfor Łódź i det russiskokkuperte Kongress-Polen. Hans forfedre kom fra Bøhmen, og navnet Kolbe styder på en germansk opprinnelse, heller enn en slavisk bakgrunn. Faren skal ha vært etnisk tysk, mens moren var polsk. [3] Under andre verdenskrig medførte dette at han av tyskerne ble tilbudt tysk statsborgerskap under den tyske okkupasjonen, noe han avslo.

Han var den andre av tre sønner av de dypte religiøse foreldrene Julius Kolbe og Maria Dabrowska.[1] Faren arbeidet først som vever hjemme, men fikk økonomiske problemer under det russiske styret. Familien måtte da flytte til Lódz og senere i 1897 til Pabianice, hvor faren ble fabrikkarbeider, og familien levde i fattige kår.[1]

Han skal ha vært en noe egenrådig som gutt,[1] men Kolbes liv ble sterkt preget av en opplevelse i 1906, da han i drømme fikk en visjon av Jomfru Maria.[1][2] Han beskrev denne senere som:

Den natten spurte jeg Guds mor hva det skulle bli av meg. Da kom hun til meg mens hun holdt to kroner, en hvit, den andre rød. Hun spurte meg om jeg var villig til å ta imot noen av disse kronene. Den hvite betydde at jeg skulle holde ut et liv i renhet, og den røde at jeg skulle bli en martyr. Jeg sa at jeg tok imot begge.[4]

Han viet seg deretter til et religiøst liv. Sentralt i hans spiritualitet skulle bli læren om Marias uplettede unnfangelse, som ble bevitnet av den hellige Bernadette Soubirous i Lourdes i 1854.[1]

Virke[rediger | rediger kilde]

I 1907 begynte Kolbe og hans eldre bror Frans på et fransiskansk gutteeseminar i Lwów i det daværende østerrikske Galicia drevet av De konventuelle fransiskanere.[5] Han var imidlertid mer interessert i matematikk og naturfagene, særlig fysikk og astronomi, og var fascinert av den moderne teknologien og de fremtidige mulighetene til å reise ut i verdensrommet.[1] Da han i 1910 ble seksten år, kom han til at han ikke hadde noe kall, og vurderte en periode å i stedet bli soldat. Han skule informere provinsialen om sitt manglende kall, men i forkant av dette møtet ble han oppsøkt av moren, som fortalte at også hans yngste bror Josef ville gå inn i en religiøs orden, og da kunne foreldrene selv også gå i kloster, noe de lenge hadde hatt ønske om. Raimund hadde ikke hjerte til å forpurre disse planene for foreldrene og ba deretter selv om å få gå inn i den fransiskanske ordenen De konventuelle fransiskanere (Ordo Fratrum Minorum Conventualium - OFMConv).

Madonna-kapellet i Sant'Andrea delle Fratte, hvor Kolbe feiret sin første messe

I 1910 fikk Kolbe gå inn i novisiatet, hvor han fikk klosternavnet Maximilian. Han hadde i begynnelsen visse skupler og samvittigetskvaler, men disse forsvart etterhvert. Han avla sine første løfter i 1911, og de evige klosterløftene i 1914,[2] og tok i tillegg navnet Maria.[6] I 1912 ble han av sin orden sendt til Roma og på fransiskanernes internasjonale serafiske kollegium for å videreføre filosofistudier ved det pavelige universitet Gregoriana hvor han i 1915 tok en filosofisk doktorgrad, og deretter teologi ved det pavelige universitetet St. Bonaventura (Collegio Serafico) hvr han tok en teologisk doktorgrad i 1919[1][6] eller i 1922[2] (kildene varierer). Han fattet stadig større interesse for hvordan Kirken, som en verdensomspennende institusjon, fremmet sitt budskap.

I sin tid i Roma ble han vitne til heftige antikatolske demonstrasjoner fra frimurerne side gjennom årlige markeringer, rettet mot pavene Pius X og Benedikt XV. Kolbe organiserte som følge av dette den såkalte Militia Immaculatae (Den uplettede Marias Milits)[1], for å arbeide for omvendelse av syndere og Den katolske kirkes fiender, særlig frimurere, gjennom forbønn til Jomfru Maria.[2]

28. april 1918 ble Kolbe ordinert til prest i Sant'Andrea della Valle i Roma.[1] Han feiret sin første messe ved Maria-alteret i Sant'Andrea delle Fratte i Roma.

I juli 1919 vendte han tilbake til det nye, selvstendige Polen, hvor han var aktiv i å fremme feiringen av Jomfru Maria. Han sto i sterk opposisjon til den politiske venstresiden, særlig kommunistiske bevegelser.[6] Fra 1919 til 1922 underviste han ved presteseminaret i Kraków.[2][6] I Roma hadde han pådratt seg tuberkulose, og dette medførte at han i perioder ikke kunne gjennomføre sine undervisningsplikter.[2][7] Han tilbrakte en periode på et sanatorium i Zakopane i Tatrafjellene, men mistet den ene lungens funksjon.[1]

Martyrdom[rediger | rediger kilde]

Kolbes dødscelle i Auschwitz
Martyrer på Westminster Abbeys fasade, Kolbe til venstre
Skulptur av Maximilian Maria Kolbe i Sankt Josefs kirke i Muszyna, Polen.

Kolbe kom i nasjonalsosialistene konsentrasjonsleir Auschwitz i 1941 blant annet for å ha gjemt jøder. Sommeren 1941 lyktes det angivelig en fange å flykte. Det viste seg imidlertid senere at vedkommende haddde ikke rømt, men druknet i leirens latrine. Uansett beordet kommandanten at ti fanger skulle lide sultedøden som straff.

En av de ti utvalgte fanger, sersjant Franciszek Gajowniczek, skrek: «Hvorfor skal det gå slik for min kone og mine barn? Nå kommer jeg aldri til å se dem mer.» Kolbe tilbød seg å ta Gajowniczeks plass. Det er ikke kjent akkurat hvordan Kolbe ordla seg, men en versjon som huskes er: «Jeg er en polsk katolsk prest, jeg vil gjerne ta hans plass fordi han har kone og barn».[8] Dette var første og eneste gang i Auschwitz' historie at noen frivillig gikk i døden i en annens sted.[1]

De ti dødsdømte fangene ble plassert i hver sin celle. Kolbe sang salmer for de andre, oppmuntret dem og bad sammen med dem. Da Kolbe ikke døde av behandlingen han fikk, ble han drept to uker senere av en giftinjeksjon med fenol.[9]

Hans levninger ble kremert dagen etter, 15, august, festdagen for Jomfru Marias opptagelse i himmelen.[10]

Helligkåring[rediger | rediger kilde]

Det første monumentet over Maximilian Kolbe i Polen i Chrzanów

Gajowniczek overlevde Auschwitz, og som takk fortalte han om Kolbes offer og barmhjertighet i leiren. Maximilian Kolbe ble helgenkåret av pave Johannes Paul IIPetersplassen i 1982. Franciszek Gajowniczek var til stede både ved saligkåringen 17. oktober 1971 og ved helligkåringen 10. oktober 1982.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l Maximilian Kolbe på katolsk.no
  2. ^ a b c d e f g Saints Index; Catholic Forum.com, Saint Maximilian Kolbe
  3. ^ Strzelecka, Kinga (1984). Maksymilian M. Kolbe: für andere leben und sterben (tysk). S[ank]t-Benno-Verlag. s. 6. 
  4. ^ Armstrong, Regis J.; Peterson, Ingrid J. (2010). The Franciscan Tradition. Liturgical Press. s. 50. ISBN 978-0-8146-3922-1. 
  5. ^ Saint Maximilian Kolbe, Catholic-Pages.com
  6. ^ a b c d Czesław Lechicki: Kolbe Rajmund, Polski Słownik Biograficzny, Tom XIII, 1968, s. 296
  7. ^ «Blessed Maximilian Kolbe-Priest Hero of a Death Camp by Mary Craig». Ewtn.com. Besøkt 16. mai 2015. 
  8. ^ «Maximilian Kolbe», Jewish Virtual Library
  9. ^ David Binder. «Franciszek Gajowniczek Dead; Priest Died for Him at Auschwitz.» The New York Times, 15. mars 1995, besøkt 14. mai 2015
  10. ^ Czesław Lechicki: Kolbe Rajmund, Polski Słownik Biograficzny, Tom XIII, 1968, s. 297

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]