Franciszek Gajowniczek
| Franciszek Gajowniczek | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Franciszek Gajowniczek i Auschwitz som fangenummer 5659 | |||
| Født | 15. nov. 1901[1] Strachomin i det østlige Polen | ||
| Død | 13. mars 1995 (93 år) Brzeg, Polen | ||
| Beskjeftigelse | Yrkessoldat | ||
| Nasjonalitet | Polsk | ||
Franciszek Gajowniczek (født 15. november 1901 i Strachomin i Kongress-Polen, død 15. mars 1995 i Brzeg i Polen) er mest kjent som å være den innsatte i Auschwitz som ble reddet av Maximilian Kolbe da han tilbød seg, som eneste kjente tilfelle, å dø i hans sted.[2][3][4]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Franciszek Gajowniczek bodde i Warszawa fra 1921, og hadde en kone og to sønner. Han var yrkessoldat og var med på forsvaret av Wieluń og av Warszawa i september 1939. Han ble tatt til fange av Gestapo i Zakopane.
Hendelsen i Auschwitz[rediger | rediger kilde]
Franciszek Gajowniczek hadde blitt sendt til Auschwitz 8. september 1940 fra Gestapos fengsel i Tarnów. Han hadde bodd i Warszawa siden 1921 med kone og to barn. Som yrkesmilitær hadde han deltatt i forsvaret av Warszawa og Wieluń, og ble tatt til fange da de krysset grensen til Slovakia etter nederlaget ved Modlin-festningen under den tyske invasjonen av Polen i 1939. Gajowniczek og Kolbe møttes som innsatte i Auschwitz i mai 1941.[3]
Sommeren 1941 lyktes det angivelig for en fange å flykte fra leiren. Det viste seg imidlertid senere at vedkommende hadde ikke rømt, men druknet i leirens latrine. Uansett beordret kommandanten at ti fanger skulle lide sultedøden som straff. En av de ti var Gajowniczek, som skrek: «Hvorfor skal det gå slik for min kone og mine barn? Nå kommer jeg aldri til å se dem mer.»
Kolbe tilbød seg å ta Gajowniczeks plass. Det er ikke kjent akkurat hvordan Kolbe ordla seg, men en versjon som huskes er: «en er en polsk katolsk prest, jeg vil gjerne ta hans plass fordi han har kone og barn».[5] Dette var første og eneste gang i Auschwitz' historie at noen frivillig gikk i døden i en annens sted.
Befrielse[rediger | rediger kilde]
Gajowniczek ble sendt fra Auschwitz til Sachsenhausen 25. oktober 1944.[3] Han ble der frigjort av de allierte, etter fem år, fire måneder og ni dager i tyske konsentrasjonsleire. Han ble gjenforent med sin kone Helena et halv år senere i Rawa Mazowiecka.
Selv om hun overlevde krigen, ble hans to barn drept i et sovjetisk bombeangrep i 1945, før hans løslatelse.[4]
Etter sin løslatelse fortalte Gajowniczek i takknemlighet om Kolbes offer og barmhjertighet i leiren. Maximilian Kolbe ble helgenkåret av pave Johannes Paul II på Petersplassen i 1982.
Franciszek Gajowniczek var til stede både ved saligkåringen 17. oktober 1971 og ved helligkåringen 10. oktober 1982.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Auschwitz Prisoners Database, Auschwitz Prisoners Database ID 74566, besøkt 10. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Wspomnienie Franciszka Gajowniczka». Wikidot.com. Besøkt 14. mai 2015.
- ^ a b c W.P. (13. mars 2009). «Franciszek Gajowniczek (1901-1995)». Aktualności (polsk). Serwis informacyjny Franciszkanie.pl. Arkivert fra originalen 13. mars 2013. Besøkt 14. mai 2015. «Wychowany jestem w atmosferze religii katolickiej, wiarę swoją w najcięższych momentach zachowałem, religia była dla mnie wówczas jedyną dźwignią i nadzieją. — Fr. Gajowniczek.» «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. mars 2013. Besøkt 14. mai 2015.
- ^ a b David Binder. «Franciszek Gajowniczek Dead; Priest Died for Him at Auschwitz.» The New York Times, 15. mars 1995, besøkt 14. mai 2015
- ^ «Maximilian Kolbe», Jewish Virtual Library