Rudolf Serkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rudolf Serkin ved pianoet med Adolf Busch, fiolin. (Hilda Wiener, 1935)

Rudolf Serkin (født 28. mars 1903 i Eger i Böhmen; død 8. mai 1991 i Guilford, Vermont) var en amerikansk pianist av østerriksk opphav.

Serkin var det femte av de i alt åtte barna til den russiske sangeren Mardko Serkin. Familien hadde økonomiske problemer, men gutten fikk likevel anledning til å utfolde sin kunstnerlige begavelse, også takket være en kvinnelig mesén som tok ham til seg til seg da han var ti-år. Hun formidlet kontakt med den læreren som fikk den største innflytelsen på ham, Arnold Schönberg. Serkins løpebane som konsertpianist startet da han som tolvåring fikk mye oppmerksomhet i Wien da han framførte Mendelssohns Klaverkonsert i g-moll. I 1920 flyttet Serkin til Berlin og startet på en stor solistkarriere.

På grunn av sin jødiske bakgrunn måtte han forlate det nasjonalsosialistiske Tyskland. Han emigrerte til Sveits sammen med sin svigerfar, fiolinisten Adolf Busch som han ofte spilte kammermusikk med, og som han sammen med Hermann Busch dannet Busch-Serkin-trioen med. Senere reiste de videre til USA.

Serkin unverviste ved Curtis Institute of Philadelphia fra 1939, og ledet instituttet fra 1968 til 1977. Sammen med Adolf Busch stiftet han Marlboro Music Festival som finner sted i Marlboro, Vermont.[1]

Serkin var en pianist som ikke bare vakte oppsikt på grunn av eksentrisk oppførsel, men han utmerket seg også ved et transparent og spenningfylt spill. På den ene side var han elev av Schönberg, på den andre en overbevisende fortolker av det klassiske repertoaret – for Serkin utgjorde ikke det noen motsigelse. Han forsto modernitet og aktualitet uavhengig av komponistens levetid. Beethoven, Schubert, Brahms eller Reger var alle aktuelle komponister uavhengig av tidens moteretninger, og deres verk en musikalsk samtidsopplevelse.

Et sent høydepunkt i karrieren hans er den ufullendte syklusen av Wolfgang Amadeus Mozarts klaverkonserter under Claudio Abbado som de spilte inn i London på begynnelsen av 1980-årene. Det er en av de viktigste og mest overbevisende fortolkninger av disse verkene som er gjort.

Rudolf Serkin er far til pianisten Peter Serkin.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jitka Chmelíková: Maestro Rudolf Serkin. Katalog des Museums Cheb, Cheb 2003 (tschechisch).
  • Stephen Lehmann und Marion Faber: Rudolf Serkin. A Life Oxford University Press, New York 2002, ISBN 978-0-19-513046-1.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]