György Kurtág

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
György Kurtág fotografert i 2002

György Kurtág [ˈɟørɟ ˈkurtaːɡ] (født 19. februar 1926 i Lugoj i dagens Romania[1] ) er en ungarsk komponist. Ved siden av György Ligeti regnes han som den viktigste ungarske komponisten etter 1945.

Biografi[rediger | rediger kilde]

György Kurtág flyttet til Budapest i 1946 for å studere ved Franz Liszt-akademiet. Her møtte han foruten sin framtidige hustru Márta også György Ligeti som ble en nær venn. Hans lærere i komposisjon var Sándor Veress og Ferenc Farkas, på piano Pál Kadosa og kammermusikk Leó Weiner. Kurtág ble uteksaminert i piano og kammermusikk i 1951 og komposisjon i 1955.[2]

Etter oppstanden i Ungarn oppholdt han seg et år i Paris i 1957/58 hvor han studerte komposisjon hos Darius Milhaud og Olivier Messiaen. Et samarbeid med psykologen Marianne Stein fikk også avgjørende betydning for hans kunstneriske utvikling.[1] På denne tiden oppdaget han Anton Weberns musikk og Samuel Becketts sceneverk. Strykekvartetten han komponerte etter at han returnerte til Budapest i 1959 ble et stort vendepunkt; selv kaller han dette stykket sitt opus 1.

Mellom 1960 og 1968 arbeidet han som repetitør ved Budapest filharmoniske orkester. I 1967 ble han utnevnt til professor i pianospill og senere også i kammermusikk ved Franz Liszt-akademiet. Han underviste her fram til 1993,[1] men bodde et år i Berlin i 1971.

Kurtágs internasjonale ry begynte å befestes med Messages de feu Demoiselle R. V. Troussova («Den avdøde frøken R.V. Troussovas budskap») for sopran og kammerorkester, som hadde premiere i Paris i 1981. Fra tidlig på 1990-tallet har han stadig oftere arbeidet utenfor Ungarn, blant annet var han «composer in residence» ved Berlinfilharmonien (1993-95) og ved Wiener Konzerthaus (1995).[2]

Fra 2002 har han bodd sammen med sin kone i nærheten av Bordeaux.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Ved siden av György Ligeti regnes Kurtág som den viktigste ungarske komponisten etter 1945. Mens Ligeti forlot Ungarn etter oppstanden i 1956 og snart ble en kjent komponist i vesten, ble Kurtág værende i Ungarn og var lenge bare kjent for spesielt interesserte. Først ved midten av 1970-tallet begynte musikken hans å bli gjenstand for omfattende oppmerksomhet i Vest-Europa. I dag blir hans musikk oppført over hele verden, og foreligger på flere innspillinger.

Kurtágs musikk preges av den samme fortettede musikalsk teksturen som kjennetegner Anton Weberns musikk, men Kurtágs tonespråk er er mer lekende og innfallsrikt. Et spesielt trekk ved Kurtág er at han legger igjen skjulte og krypterte referanser i verkene sine, for eksempel opustall eller titler: op. 27 «…quasi una fantasia …» henspiller på Beethoven, og op. 28 Officium breve på Weberns strykekvartett med samme opustall. I tillegg kommer kompositoriske hint i de mange i Játékok-stykkene. Dessuten preges mange av Kurtágs verk av romlighet: … quasi una fantasia… som hadde premiere på Berlin-festivalen i 1988, var den første komposisjonen der han lar publikum «omsluttes» av musikk.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «György Kurtág». info.bmc.hu. Besøkt 25. januar 2010. 
  2. ^ a b György Kurtág biografi UE

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over Kurtágs komposisjoner på en:wp.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • György Kurtág, Musik der Zeit – Dokumentation und Studien, bind 5, Boosey & Hawkes 1989, ISBN 3-87090-205-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]