György Kurtág

György Kurtág fotografert i 2002

György Kurtág [ˈɟørɟ ˈkurtaːɡ] (født 19. februar 1926 i Lugoj i dagens Romania ) er en ungarsk komponist. Ved siden av György Ligeti regnes han som den viktigste ungarske komponisten etter 1945.

Biografi

György Kurtág flyttet til Budapest i 1946 for å studere ved Franz Liszt-akademiet. Her møtte han foruten sin framtidige hustru Márta også György Ligeti som ble en nær venn. Hans lærere i komposisjon var Sándor Veress og Ferenc Farkas, på piano Pál Kadosa og kammermusikk Leó Weiner. Kurtág ble uteksaminert i piano og kammermusikk i 1951 og komposisjon i 1955.

Etter oppstanden i Ungarn oppholdt han seg et år i Paris i 1957/58 hvor han studerte komposisjon hos Darius Milhaud og Olivier Messiaen. Et samarbeid med psykologen Marianne Stein fikk også avgjørende betydning for hans kunstneriske utvikling. På denne tiden oppdaget han Anton Weberns musikk og Samuel Becketts sceneverk. Strykekvartetten han komponerte etter at han returnerte til Budapest i 1959 ble et stort vendepunkt; selv kaller han dette stykket sitt opus 1.

Mellom 1960 og 1968 arbeidet han som repetitør ved Budapest filharmoniske orkester. I 1967 ble han utnevnt til professor i pianospill og senere også i kammermusikk ved Franz Liszt-akademiet. Han underviste her fram til 1993, men bodde et år i Berlin i 1971.

Kurtágs internasjonale ry begynte å befestes med Messages de feu Demoiselle R. V. Troussova («Den avdøde frøken R.V. Troussovas budskap») for sopran og kammerorkester, som hadde premiere i Paris i 1981. Fra tidlig på 1990-tallet har han stadig oftere arbeidet utenfor Ungarn, blant annet var han «composer in residence» ved Berlinfilharmonien (1993-95) og ved Wiener Konzerthaus (1995).

Fra 2002 har han bodd sammen med sin kone i nærheten av Bordeaux.

Musikk

Ved siden av György Ligeti regnes Kurtág som den viktigste ungarske komponisten etter 1945. Mens Ligeti forlot Ungarn etter oppstanden i 1956 og snart ble en kjent komponist i vesten, ble Kurtág værende i Ungarn og var lenge bare kjent for spesielt interesserte. Først ved midten av 1970-tallet begynte musikken hans å bli gjenstand for omfattende oppmerksomhet i Vest-Europa. I dag blir hans musikk oppført over hele verden, og foreligger på flere innspillinger.

Kurtágs musikk preges av den samme fortettede musikalsk teksturen som kjennetegner Anton Weberns musikk, men Kurtágs tonespråk er er mer lekende og innfallsrikt. Et spesielt trekk ved Kurtág er at han legger igjen skjulte og krypterte referanser i verkene sine, for eksempel opustall eller titler: op. 27 «…quasi una fantasia …» henspiller på Beethoven, og op. 28 Officium breve på Weberns strykekvartett med samme opustall. I tillegg kommer kompositoriske hint i de mange i Játékok-stykkene. Dessuten preges mange av Kurtágs verk av romlighet: … quasi una fantasia… som hadde premiere på Berlin-festivalen i 1988, var den første komposisjonen der han lar publikum «omsluttes» av musikk.

Utmerkelser

• Erkel-prisen, 1955 og 1969
• Kossuth-prisen, 1973 og 1996
• Stiftelsen Fyrst Pierre av Monacos musikkpris , 1993
• Staten Østerrikes musikkpris, 1994
• Denis de Rougemots musikkpris, 1994
• Østerrikes æresbevisning for kunst og vitenskap, 1997
• Ernst von Siemens' musikkpris, 1998
• Berlin vitenskapskollegiums ærespris for kunst og vitenskap
• Pour le Merite, 1999
• John Cage-prisen, 2003
• Léonie Sonnings musikkpris, 2003
• Grawemeyer Award, 2006
• Gulløven, Venezias musikk-biennale, for sitt livsverk i rammene til den 53. inernasjonale festivalen for samtidsmusikk, 2009

Se også

Liste over Kurtágs komposisjoner på en:wp.

Litteratur

• György Kurtág, Musik der Zeit – Dokumentation und Studien, bind 5, Boosey & Hawkes 1989, ISBN 3-87090-205-1

Eksterne lenker

• Verk av og om György Kurtág i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Litteratur om György Kurtág i Bibliographie des Musikschrifttums
• Universal Edition Wien
• Editio Musica Budapest
• Bitterli, Peter: Und immer wieder Abschiede, György Kurtágs budskap
• György Kurtág: dr.dk's musikkleksikon