Wolfgang Rihm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wolfgang Rihm
Født13. mars 1952[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Karlsruhe[5]
BeskjeftigelseKomponist, universitetslærer, librettist, musikkforsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHochschule für Musik Freiburg
SøskenMonika Rihm
NasjonalitetTyskland
Medlem av
6 oppføringer
Det europeiske akademi for vitenskap og kunst
Mainz vitenskaps- og litteraturakademi
Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Akademie der Künste Berlin
Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst
Utmerkelser
14 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2014)[6]
Baden-Württembergs fortjenstorden (2004)[7]
Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1999)
Musikpreis der Stadt Duisburg (1991)[8]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst[9]
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (2014)[10]
Reinhold-Schneider-Preis (1978)
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres
Æresdoktor ved Freie Universität Berlin
Robert Schumann Prize for Poetry and Music (2014)[11]
Ernst von Siemens' musikkpris (2003)[12]
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2014)
Pour le Mérite
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres

Wolfgang Michael Rihm (1952–) er en tysk komponist, musikkviter og essayist.

Rihm regnes som en av de mest kjente og mangesidige tyske samtidskomponister. Han er en svært produktiv med hundrevis av komposisjoner, hvorav størstedelen ennå ikke er spilt inn med tanke på utgivelser.

Innflytelse, praksis og stil[rediger | rediger kilde]

Som komponist og musikkskribent er Rihm talsmann for en estetikk som stiller det subjektive uttrykksbehovet i sentrum. Hans forbilder i denne sammenhengen er Karlheinz Stockhausen og senere Luigi Nono. Dessuten er litterære tekster viktige inspirasjonskilder: Paul Celans lyrikk, Friedrich Nietzsches filosofi, Antonin Artauds og Heiner Müllers teaterteoretiske skrifter. Han er i stor grad påvirket av James Joyces idé om «work in progress» og betrakter gjerne sine stykker som provisoriske («forsøk») som han blir utgangspunkt for utvidelser, suppleringer, utsmykkinger osv av det opprinnelig utviklede materialet. Rihm benytter gjerne metaforer fra bildende kunst, han snakker om «overmalinger» eller om skulpturering.

Stilistisk kan man skille Rihms skaperverk i tre perioder:

  • Hans tidlige verk knytter an til en tradisjon som spenner fra Beethovens sene instrumentalverk til Schönberg, Berg og Webern. På grunn av sin tydelige enkelhet regnes Rihm i blant til en retning nyere tyske komponister som kalles Neue Einfachheit (nyenkelhet).
  • Fra 1980-årene utviklet han sin lakoniske uttrykksknappe stil: klanger blir tolket som tegn (chiffer), i betydningen en ny utforsking av den musikalske semantikk.
  • Fra 1990-årene framstår begge posisjonene tilspisset som tese og antitese; samtidig leter Rihm stadig etter muligheter for en syntese. En tiltakende pregnans i den musikalske formuleringen muliggjør dannelsen av en høyere virtuositet.

Elever[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018328, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 84711[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 162273[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.bundespraesident.de, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Eröffnung der 21. Europäischen Kulturtage Karlsruhe 2012», utgitt 16. mars 2012, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.koehler-osbahr-stiftung.de, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.orden-pourlemerite.de, besøkt 4. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.bayern.de, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.adwmainz.de[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]