Nikolaus Harnoncourt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nikolaus Harnoncourt (døpt Johannes Nicolaus, Graf de la Fontaine und d’Harnoncourt-Unverzagt; født 6. desember 1929 i Berlin), er en østerriksk dirigent, cellist, musikkskribent og en pionér innen historisk oppføringspraksis.

Harnoncourt vokste opp i Graz i Steiermark og fikk sin musikalske utdannelse i Wien. I perioden 1952-69 var han ansatt som cellist ved Wiener Symphoniker. Samtidigt dannet han sammen med kona Alice, som var en framifrå fiolinist, ensemblet Concentus Musicus Wien med det formål å framføre musikk fra middelalder, renessanse og barokk så tidsriktig som mulig ved å anvende originalinstrumenter.

I 1971 startet Nikolaus Harnoncourt og Gustav Leonhardt et prosjekt med å spille inn alle Johann Sebastian Bachs kantater. Prosjektet ble avsluttet i 1990.

Gjennom årene har Harnoncourt oppført musikkverk med en rekke ulike orkestre som bruker moderne instrumenter, men han har fortsatt hatt øye for autentiske instrumenter. Utover den anerkjennelse han har vunnet innen barokkmusikken, er han også respektert innen Wiener operetten

I årene 1972-92 underviste Harnoncourt i direksjon og kunnskap om historiske instrumenter ved Mozarteum i Salzburg. Nikolaus Harnoncourt er medlem av den svenske Kungliga Musikaliska Akademien.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]