Kvinnelig omskjæring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om kvinnelig omskjæring eller kjønnslemlestelse. Se også mannlig omskjæring.
Kjønnsorganet hos en kvinne som er blitt utsatt for kjønnslemlestelse eller kvinnelig omskjæring av type 1 og 2: Klitorishetta (forhuden) og de små (indre) kjønnsleppene (labia minora) er fjernet. Selve klitoristappen er ikke berørt.

Kvinnelig omskjæring er en samlebetegnelse på ulike former for omskjæring, som er kirurgiske inngrep på de kvinnelige kjønnsorganene som føre til varierende grad av ødeleggelse avhengig av typen prosedyre som brukes. Praksisen er kulturelt betinget, og foregår tradisjonelt i 30 land, først og fremst i Afrika. I Somalia blir 98 % av jentene omskåret[trenger referanse]. I følge noen sosiokulturelle teorier er årsaken til inngrepet kvinneundertrykking og at man særlig vil kontrollere jentenes seksualitet.[1] Skikken har spredt seg til vestlige land hos flyktninger og innvandrere fra områder der kvinnelig omskjæring er vanlig.

Kvinnelig omskjæring blir i vestlige land også kalt (kvinnelig) kjønnslemlestelse, et begrep som ble vanligere fra 1990-tallet. På engelsk kalles kvinnelig omskjæring gjerne female genital cutting eller female genital mutilation, ofte forkortet til FGC eller FGM. De siste årene har inngrepet blitt forbudt i flere land.

De landene som praktiserer kvinnelig omskjæring har den høyeste barnedødeligheten i verden.[2]

Typer av kjønnslemmlestelse[rediger | rediger kilde]

Typer av kjønnslemlestelse ifølge Verdens helseorganisasjon. Den øverste tegningen viser urørt anatomi, der 1 er klitorishetta, 2 klitoris, 3 de små kjønnsleppene og 4 vaginalåpninga.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer fire typer av kjønnslemlestelse.

1. Klitoridektomi[rediger | rediger kilde]

Klitoridektomi er fjerning av hele eller den synlige delen av klitoris. I sjeldne tilfeller fjernes bare forhuden på klitoris.

2. (Excision)[rediger | rediger kilde]

Excision kalles det ofte ved fjerning av hele eller deler av klitoris samt fjerning av hele eller deler av de indre og/eller ytre kjønnslepper.

3. Infibulasjon (sammensying)[rediger | rediger kilde]

Infibulasjon er langt alvorligere enn type 1 og 2 og omfatter fjerning av klitoris og sammensying av vulva med unntak av et hull på størrelse med en blyant, hvor menstruasjonsblod og urin kan passere. Denne typen omskjæring må gjøres om flere ganger i løpet av livet. Når kvinnen gifter seg så må hullet gjøres større, slik at samleie kan utføres, når barn skal fødes så må hele prosedyren omgjøres slik at barnet kan passere.

Det er som regel kvinner som utfører operasjonen, ofte på nyfødte[trenger referanse], men også på jenter opp mot tiårsalderen.

4. Andre typer[rediger | rediger kilde]

Type 4-omskjæring er en kollektiv omtale av de resterende typene for omskjæring. Disse omfatter å stikke klitoris med en nål, brenning eller arring av genitalene, så vel som riving av vagina. Disse typer ritualer er ofte funnet blant isolerte etniske grupper så vel som i kombinasjon med de andre typene.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den omtrentelige utbredelsen av kvinnelig kjønnslemlestelse, på engelsk kalt female genital mutilation (FGM), i Afrika. Mørkere farge antyder at større andel av den kvinnelige delen av befolkninga er lemlestet. I Somalia blir 98 % av jentene kjønnslemlestet, i Gambia omkring 80 %. Kilde: Afrol News
Kvinnelig kjønnlemlestelse er mest utbredt i Afrika, i land markert med rødt på kartet.

Type 1 og 2 står for 90 prosent av all kjønnlemlestelse og type 3 for 10 prosent[trenger referanse]. Type 3 er mest vanlig på Afrikas horn og i det sørlige Egypt[trenger referanse]. Infibulasjon er vanlig i Somalia, Sudan, Eritrea[trenger referanse]. Det er mindre vanlig i Vest-Afrika, men i den grad det forekommer, er det her ofte de indre kjønnsleppene som gror sammen, snarere enn at de ytre blir sydd eller festet på en eller annen måte slik det er vanlig på Afrikas Horn[trenger referanse]. I første halvdel av 1900-tallet ble kjønnslemlestelse av type 1 også praktisert i enkelte vestlige land[trenger referanse]. Det er ingen klare tall på Type IV, men det er svært utbredt, både i Afrika og i verden ellers[trenger referanse].

Religion[rediger | rediger kilde]

Kvinnelig omskjæring følges flere steder i Afrika, og det har også ofte vært en tradisjonell praksis i lokale religioner. På noen av de stedene det er utbredt, har det vært fulgt både innen kristendommen og islam.

Helsemessige følger[rediger | rediger kilde]

Kvinnelig kjønnslemlestelse er et inngrep som kan være meget smertefullt og som kan resultere i blodtap, sjokk og skader, og siden gi varige mén og smerter.[trenger referanse] Selve inngrepet kan gi kraftige blødninger som i verste fall kan være dødelig, og det kan medføre infeksjoner og stivkrampe.[trenger referanse] Noen følger av det å være omskåret kan være smerter i skrittet på grunn av mye arrvev, infeksjoner i urinveien, kroniske infeksjoner som kan gjøre kvinnen ufruktbar, og underlivssmerter generelt.[trenger referanse] Det kan føre til vanskeligheter med urinering og menstruasjon. Kjønnslemlestelse kan dessuten resultere i at kvinnen får komplikasjoner ved svangerskap og fødsel.

Lovverk[rediger | rediger kilde]

Det første vestlige landet som innførte et spesifikt lovverk for kjønnslemlestelse, var Sverige i 1982. I Norge er omskjæring av kvinner forbudt i henhold til loven om forbud mot kjønnslemlestelse fra 1995. Strafferammen for dette er åtte års fengsel. Medvirkning straffes på samme måte. Loven rammer også inngrep som utføres i utlandet av personer bosatt i Norge, se straffeloven § 12 nr 3 bokstav h. På tross av lovforbud i europeiske land, prøves saker om kjønnslemlestelse sjelden eller aldri for retten. Det eneste europeiske landet som i større grad straffeforfølger kjønnslemlestelse er Frankrike.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anne M. Gibeau, "Female Genital Mutilation: When a Cultural Practice Generates Clinical and Ethical Dilemmas", Journal of Obstetric, Gynecologic, & Neonatal Nursing, Vol. 27, No. 1, pp. 85–91, Jan 1998
  2. ^ Annas, Catherine L., "Irreversible Error: The Power and Prejudice of Female Genital Mutilation", 12 J. Contemp. Health L. & Pol'y 325 (1995-1996)
  3. ^ Hege Storhaug (2006). Men størst av alt er friheten, s. 108. Kagge forlag. ISBN 82-489-0655-8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Female genital cutting – bilder, video eller lyd