Liste over sosialiststater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over land som en gang i sin historie har regnet seg som sosialistiske.

Dette er en liste over sosialiststater. En sosialistisk stat er en stat som har som mål å oppnå sosialismen, et system hvor landets innbyggere har økonomisk likhet. Selv om mange land har vært styrt av sosialistiske partier (inkludert Norge), og mange fortsatt blir det i dag, hører ikke alle disse landene under betegnelsen «sosialiststater», da denne betegnelsen brukes på stater hvor selve systemet er sosialistisk og har et mål om å bygge sosialisme, dvs. land med sosialistiske grunnlover, vanligvis med ettpartisystemer.

Marxist-leninistiske stater[rediger | rediger kilde]

Landene som styres etter et marxist-leninistisk system, er de som vanligvis forbindes med betegnelsen «sosialiststat». Disse landene blir styrt av kommunistpartier, og blir derfor vanligvis omtalt som «kommuniststater» i Vesten. Denne betegnelsen er dog ikke korrekt, da betegnelsen «kommunisme» i marxistisk teori brukes om et samfunn hvor staten er avskaffet, samfunnet fungerer sosialistisk og privat eiendom er erstattet med felleseie. De statene som ble styrt av kommunistiske partier kalte seg derfor aldri kommunistiske, men som sosialistiske eller folkedemokratiske. Til tross for at 1/3 av verden en gang levde under et marxistisk-leninistisk system, er det i dag bare et fåtall stater som er marxistisk-leninistiske. De fleste brøt sammen som følge av revolusjonene i 1989, Sovjetunionens fall eller omstendighetene rundt dette. Alle de nåværende marxist-leninistiske statene er ettpartistater.

Stat Start Hendelse Parti Statsleder Grunnlovsreferanser
Cuba Republikken Cuba 1. juli 1961 Den cubanske revolusjonen Cubas kommunistiske parti Raúl Castro (2008–) «Cuba er en sosialistisk stat av arbeidere – selvstendige og suverene – organisert med alt og for det gode for alle, som en forent, demokratisk republikk, for nytelsen av politisk frihet, sosial rettferdighet, individuell og kollektiv velferd, og menneskelig solidaritet»[1]
Laos Laos folkedemokratiske republikk 1975 Borgerkrigen i Laos Laos folkerevolusjonære parti Choummaly Sayasone (2006&nash;) «Staten til Laos folkedemokratiske republikk er en folkedemokratisk stat. All makt tilhører folket, [og er utført] av folket og for interessene til det multietniske folket av alle sosiale lag med arbeiderne, bøndene og intelligensiaen som nøkkelkomponenter.»[2]
Kina Folkerepublikken Kina 1. oktober 1949 Den kinesiske borgerkrig Det kinesiske kommunistparti Xi Jinping (2012–) «Under lederskapet til Det kinesiske kommunistparti og veiledet av marxismen-leninismen, Mao Zedongs tenking, Deng Xiaoping teori, og den viktige tanken med de tre representasjonene, vil det kinesiske folk av alle nasjonaliteter fortsette å holde seg til det demokratiske folkediktatur og den sosialistiske sti, fortsette med reformering og åpningen til verden utenfor, stadig forbedre sosialistiske institusjoner, utvikle den sosialistiske markedsøkonomien, utvikle sosialistisk demokrati, forbedre det sosialistiske rettssystemet og arbeide hardt og selvstendig for å modernisere landets industri, landbruk, nasjonale forsvar og vitenskap og teknology steg for steg og forfremme den koordinerte utviklingen av de materielle, politiske og åndelige sivilasjonene, for å gjøre Kina til et sosialistisk land som er velstående, mektig, demokratisk og kulturelt avansert.»[3]
Vietnam Den sosialistiske republikken Vietnam 2. september 1945 (Nord-Vietnam)
2. juli 1976 (forent)
Den første indokinakrig (Nord-Vietnam)
Vietnamkrigen (forent)
Det vietnamesiske kommunistparti Nguyễn Phú Trọng (partisekretær)
Trương Tấn Sang (president)
«Staten til Den sosialistiske republikken Vietnam er en sosialistisk stat styrt etter loven og av folket, ved folket og for folket.»[4]

Nord-Korea regnes også ofte for å tilhøre denne kategorien i media, men endret i 1992 statsideologien fra marxisme-leninisme til juche.[5]


Tidligere marxist-leninistiske stater[rediger | rediger kilde]

Land Statsnavn Start Slutt Parti Grunnlovsreferanser
Afghanistan Afghanistan Den demokratiske republikken Afghanistan 27. april 1978 28. april 1992 Afghanistans folkedemokratiske parti «Afghanistans folkedemokratiske parti, partiet til arbeiderklassen og alle landets arbeidere, vil være samfunnet og statens voktende og mobiliserende styrke; reflektere viljen og interessene til arbeiderne, bøndene, intelligentsiaen, og alle landets slitere og nasjonale demokratiske styrker; og en fast pådriver av de virkelige interessende til hele befolkningen i vårt hjemland, Afghanistan.»[6]
Albania Albania Den sosialistiske folkerepublikken Albania 28. november 1944 30. april 1992 Arbeidets Parti «I Den sosialistiske folkerepublikken Albania er den dominante ideologien marxismen-leninismen. Hele den sosialistiske sosiale orden er utviklet på basis av dens prinsipper.»[7]
Angola Angola Folkerepublikken Angola 11. november 1975 27. august 1992 MPLA «All makt tilhører det angolanske folket. MPLA, deres legitime representant konstituert fra en bred front inkludert alle patriotiske krefter engasjert i anti-imperialistisk kamp, er ansvarlig for den politiske, økonomiske og sosiale ledelse av nasjonen.»[8]
Benin Benin Folkerepublikken Benin 30. november 1975 1. mars 1990 Parti de la Revolution Populaire du Bénin «Folkerepublikken Benin utvikler sosialismen. Dens filosofiske grunnlag er marxismen-leninismen, som skal anvendes på en livlig og kreativ måte til realitetene i Benin. Alle aktiviteter av det nasjonale sosiale liv i Folkerepublikken Benin er organisert på denne måten under ledelse av Folkerevolusjonens parti i Benin, avløser fortroppen av utnyttede og undertrykte masser, som leder hele befolkningen i Benin og dens revolusjon.»[9]
Bulgaria Bulgaria Folkerepublikken Bulgaria 15. september 1946 7. desember 1990 Bulgarias Kommunistiske Parti «Folkerepublikken Bulgaria er en sosialistisk stat av arbeidende folk fra by og landsby, ledet av arbeiderklassen».

[10]

Burkina Faso Burkina Faso Burkina Faso 4. august 1984 15. oktober 1987 Rådet for folkelig frigjøring Ingen grunnlov
DDR Øst-Tyskland Den tyske demokratiske republikk 7. oktober 1949 3. oktober 1990 Sozialistische Einheitspartei Deutschlands «Den tyske demokratiske republikk er en sosialistisk arbeider- og bondestat.»[11]
Etiopia Etiopia Den demokratiske folkerepublikken Etiopia 28. november 1974 28. mai 1991 Etiopias arbeiderparti «Vi, Etiopias arbeidende folk, er, basert på en århundrer lang revolusjonær kamp for å frigjøre frigjøre oss fra vår nåværende tilstand av tilbakeståendehet og å forvandle Etiopia til et sosialistisk og høyt utviklet samfunn, hvor rettferdighet, likhet og sosial velstand råder.»[12]
Grenada Grenada Folkets revolusjonære regjering 13. mars 1979 25. oktober 1983 New Jewel Movement Grunnloven ble suspendert etter revolusjonen i 1979. Et marxistisk-leninistisk parti styrte i denne perioden, men ingen ny grunnlov ble laget.
Jugoslavia Jugoslavia Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia 29. november 1943 27. april 1992 Jugoslavias kommunistforbund «Det sosialistiske systemet i Jugoslavia er basert på relasjoner mellom mennesker som frie og likeverdige produsenter og skapere, hvis arbeid er utelukkende for å møte deres individuelle og kollektive behov.»[13]
Kampuchea (Kambodsja) Kambodsja Demokratisk Kampuchea 17. april 1975 10. januar 1979 Røde Khmer «Det må være full likhet mellom alle kampucheanske folk i et likeverdig, rettferdig, demokratisk, harmonisk, og lykkelig samfunn i stor nasjonal solidaritet for å forsvare og bygge landet sammen.»[14]
Kambodsja Folkerepublikken Kampuchea 10. januar 1979 24. september 1993 FUNSK «Folkerepublikkens grunnlov er resultatet av lang kamp [...] reflekterer viljen og målet til hele folket vårt om å fast forsvare nasjonal uavhengighet og å bygge fedrelandet, som gradvis går mot sosialisme.»[15]
Kongo-Brazzaville Republikken Kongo Folkerepublikken Kongo 1. januar 1969 31. august 1992 Det kongolesiske arbeiderpartiet Presidented: «Jeg forplikter meg til å bli veiledet av marxist-leninistiske prinsipper - for å å forsvare statuene av partiet og grunnloven - å vie alle min innsats til triumfen av proletaridealene om det kongolesiske folket i arbeid, demokrati og fred.»[16]
Nord-Korea Nord-Korea Den demokratiske folkerepublikken Korea 9. september 1948 19. februar 1992[17] Det koreanske arbeiderpartiet «Den demokratiske folkerepublikken Korea styres i sin virksomhet av juche-ideen til Det koreanske arbeiderpartiet, en kreativ tilpasning til marxismen-leninismen til forholdene i landet vårt».[18]
Mongolia Mongolia Folkerepublikken Mongolia 24. november 1924 12. februar 1992 Det mongolske revolusjonære folkepartiet «Folkerepublikken Mongolia er en uavhengig stat av arbeidende folk (arat-gjetere, arbeidere og intellektuelle), som har avskaffet imperalistisk og føydal undertrykkelse, som garanterer landets utvikling på ikke-kapitalistiske linjer, for videre utvikling til sosialismen.»[19]
Mosambik Mosambik Folkerepublikken Mosambik 25. juni 1975 1. desember 1990 FRELIMO «Makten tilhører arbeiderne og bøndene ledet av FRELIMO»[20]
Polen Polen Folkerepublikken Polen 28. juni 1945 22. desember 1992 Polska Zjednoczona Partia Robotnicza «Folkerepublikken Polen er en sosialistisk stat.»[21]
Romania Romania Den sosialistiske republikken Romania 30. desember 1947 22. desember 1989 Det rumenske kommunistpartiet «Samfunnets ledende styrke i Den sosialistiske republikken Romania er Det rumenske kommunistpartiet.»[22]
Russland Russland Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk 7. november 1917 30. desember 1922 Bolsjevikpartiet «Den russiske republikken er et fritt sosialistisk samfunn for alle arbeidsfolk i Russland. Hele makten, innenfor grensene av Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken, tilhører alle arbeidende folk i Russland, forent i urbane og rurale sovjeter[23]
Somalia Somalia Den somaliske demokratiske republikk 21. oktober 1969 26. januar 1991 Det somaliske revolusjonære sosialistpartiet «Den somaliske demokratiske republikk er en sosialiststat ledet av arbeiderklassen, og er en vesentlig del av de arabiske og afrikanske enheter.»
Sovjetunionen Sovjetunionen Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker 30. januar 1922 26. desember 1991 Sovjetunionens kommunistiske parti «Kommunistpartiet, væpnet med marxismen-leninismen, bestemmer de generelle perspektiver på samfunnsutviklingen og kursen av hjemme- og utenrikspolitikken til USSR, leder det store konstruktive arbeidet til det sovjetiske folk, og formidler en planlagt, systematisk og teoretisk begrunnet karakter til deres kamp for kommunismens seier.»[24]
Sør-Jemen Sør-Jemen Den demokratiske folkerepublikken Jemen 30. november 1967 22. mai 1990 Det jemenittiske sosialistpartiet «Det jemenittiske sosialistpartiet, væpnet med teorien om vitenskapelig sosialisme, er lederen og veilederen av samfunnet og staten.»[25]
Sør-Jemen Den demokratiske republikken Jemen 21. mai 1994 7. juli 1994
Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia Den tsjekkoslovakiske sosialistrepublikk 11. mai 1948 23. april 1990 Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet «Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk er en sosialistisk stat basert på en solid allianse av arbeidere, bønder og intellektuelle, ledet av arbeiderklassen.»[26]
Tuva Tuvan People's Republic flag 1933-1939.png Den tuvinske folkerepublikk 14. august 1921 11. oktober 1944 Det tuvinske folkerevolusjonære parti
Ungarn Socialist red flag.svg Den ungarske sovjetrepublikk 21. mars 1919 6. august 1919 Det ungarske kommunistpartiet «I etableringen av sovjetrepublikken har proletariet tatt i sine hender... full makt med det formål å gjøre slutt på den kapitalistiske orden og borgerskapets styre, og på plass et sosialistisk system av produksjon og samfunn. Proletariets diktatur er... et middel for ødeleggelsen av utnyttelse og klassestyre»[27]
Ungarn Folkerepublikken Ungarn 23. august 1949 2. mai 1990 Det ungarske sosialistiske arbeiderparti «Staten til FRU forsvarer friheten og makten til det ungarske arbeidende folk og landets uavhengighets, kjemper mot hver form for utnyttelse av menneskene, og organiserer sosiale styrker for byggingen av sosialismen.»[28]

Ikke-marxist-leninistiske[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de mer kjente marxist-leninistiske landene, er det også mange land som har erklært seg som sosialistiske uten å tilhøre den marxist-leninistiske ideologi. Disse landene har typisk også et ønske om mer økonomisk likhet og avskaffelse av kapitalismen, men har ikke kommunisme som mål. Det politiske systemet i disse landene er svært forskjellig - noen er flerpartidemokratier, mens andre er klare diktaturer.

Stat Siden Partisystem Parti Statsleder Grunnlovsreferanser
Bangladesh Folkerepublikken Bangladesh 26. mars 1971 Flerpartistat Awami League Abdul Hamid (2013–) «Videre lover vi at det skal være et fundamentalt mål for staten å gjennom demokratisk prosess realisere et sosialistisk samfunn, fri for utnyttelse.»[29]
Guyana Den kooperative republikken Guyana 6. oktober 1980 Dominantpartistat People's Progressive Party (siden 1992)
People's National Congress (før 1992)
Daniel Ramotar (2011–) «Guyana er en udelelig, sekulær, demokratisk, suveren stat i overgangen fra kapitalisme til sosialisme og skal være kjent som Den kooperative republikken Guyana.»
India Republikken India 15. august 1947 Flerpartisystem Indian National Congress (tradisjonelt)
Bharatiya Janata Party (nåværende regjering)
Narendra Modi (2014–) «Vi, Indias folk, har høytidelig besluttet å grunnlovsfeste India som en suveren sosialistisk sekulær demokratisk republikk.»[30]
Nord-Korea Den demokratiske folkerepublikken Korea 19. februar 1992 de facto ettpartistat Det koreanske arbeiderpartiet Kim Jong-un (2012–) «Den demokratiske folkerepublikken Korea er en uavhengig sosialistisk stat som representerer interessene til hele det koreanske folk. [...]

DFRK styres i sin virksomhet av juche-idéen, en verdensanskuelse sentrert på folket, en revolusjonær ideologi for å oppnå uavhengighet for folkemassene.»[31]

Portugal Den portugisiske republikk 30. september 1974 Flerpartistat Partido Social Democrata (nåværende regjering) Pedro Passos Cuelho (2011–) «Den grunnlovsgivende forsamlingen slår fast det portugisiske folks beslutning om å forsvare nasjonal uavhengighet,

garantere borgernes fundamentale rettigheter, etablere de grunnleggende prinsippene om demokrati, sikre overlegenheten til en demokratisk stat basert på rettssikkerhet og åpne opp en vei mot et sosialistisk samfunn, med respekt for viljen til det portugisiske folket, og med tanke på bygging av et land som er friere, mer rettferdig og mer broderlig.»[32]

Sri Lanka Den demokratisk sosialistiske republikken Sri Lanka 22. mai 1972[33] Flerpartistat Sri Lanka Freedom Party Mahinda Rajapaksa (2005–) «Sri Lanka er en fri, suveren, uavhengig og demokratisk sosialistisk republikk, og skal være kjent som Den demokratisk sosialistiske republikken Sri Lanka»[34]
Syria Den syriske arabiske republikk 8. mars 1963 Dominantpartistat Ba'athpartiet Bashar al-Assad (2000–) «Den syriske arabiske republikk er en demokratisk, folkelig, sosialistisk og uavhengig stat.»[35]
Tanzania Den forente republikken Tanzania 26. april 1964 Dominantpartistat Chama cha Mapinduzi Jakaya Kikwete (2005–) «Den forente republikken er en demokratisk, sekulær og sosialistisk stat som holder seg til flerpartidemokrati[36]

Tidligere ikke-marxist-leninistiske sosialiststater[rediger | rediger kilde]

Land Statsnavn Start Slutt Partisystem Parti
Algerie Algerie Den demokratiske folkerepublikken Algerie 3. juli 1962 23. februar 1989 Ettpartisystem Front de libération nationale
Burma Burma Den sosialistiske republikken Unionen Burma 2. mars 1962 23. september 1988 Ettpartistat Burmas sosialistiske programparti
Burundi Burundi Republikken Burundi 28. november 1966 10. juli 1993 Militærjunta Union pour le Progrès national
Chile Chile Den sosialistiske republikken Chile 7. november 1932 13. september 1932 Ettpartistat Partido Socialista
Egypt Egypt Republikken Egypt 18. juni 1953 22. februar 1958 Ettpartistat Den arabiske sosialistiske union
Egypt Den forente arabiske republikk 22. februar 1958 2. september 1971
Egypt Den arabiske republikk Egypt 2. september 1971 2. oktober 1978
Ghana Ghana Republikken Ghana 1. juli 1960 24. februar 1966 Ettpartistat Convention People's Party
Guinea Guinea Folkets revolusjonære republikk Guinea 2. oktober 1958 25. mai 1984 Ettpartistat Guineas demokratiske parti - afrikansk demokratisk samling
Guinea-Bissau Guinea-Bissau Staten Guinea-Bissau 24. september 1973 Mai 1991 Ettpartistat PAIGC
Indonesia Indonesia Republikken Indonesia 18. august 1945 12. mars 1967 Dominantpartistat (1945-1959)
Ettpartistat (1959-1967)
Partai Nasional Indonesia
Irak Irak Den første republikken Irak 14. juni 1958 17. juli 1968 Militærjunta (1958-1963)
Ettpartistat (1963-1968)
Den arabiske sosialistiske union (1963-1968)
Irak Den andre republikken Irak 17. juli 1968 13. januar 1991 Ettpartistat Ba'athpartiet
Kapp Verde Kapp Verde Republikken Kapp Verde 8. juli 1975 22. mars 1991 Ettpartistat PAIGC (før 1981)
PAICV (etter 1981)
Kenya Kenya Republikken Kenya 12. desember 1964 29. desember 1992 Ettpartistat Kenyas afrikanske nasjonale union
Komorene Komorene Staten Komorene 6. juli 1975 23. mai 1978 Ettpartistat RDCP
Libya Libya Den libyske arabiske jamahiriya 1. september 1969 20. oktober 2011 Ettpartistat (1969-1977)
Autokratisk militærdiktatur (1977-2011)
Den libyske arabiske sosialistiske union (1969-1977)
Madagaskar Madagaskar Den demokratiske republikken Madagaskar 15. juni 1975 12. september 1992 Ettpartistat AREMA
Mali Mali Republikken Mali 19. november 1968 12. januar 1992 Ettpartistat UDPM
Mexico Mexico De forente meksikanske stater 1. desember 1928 1. desember 2000 Dominantpartistat Partido Revolucionario Institucional
Nicaragua Nicaragua Republikken Nicaragua 16. juli 1979 25. april 1990 Flerpartistat Den sandinistiske frigjøringsfront
Panama Panama Republikken Panama 11. oktober 1968 12. august 1983 Militærjunta Partido Revolucionario Democrático
Pariskommunen Socialist red flag.svg Pariskommunen 18. mars 1871 28. mai 1871 Ingen partier
São Tomé og Príncipe São Tomé og Príncipe Den demokratiske republikken São Tomé og Príncipe 12. juli 1975 4. mars 1991 Ettpartistat MLSTP/PSD
Senegal Senegal Republikken Senegal 6. september 1960 1. april 2000 Ettpartistat Parti Socialiste du Sénégal
Seychellene Seychellene Republikken Seychellene 5. juni 1977 26. juli 1992 Ettpartistat Folkets parti
Sudan Sudan Den demokratiske republikken Sudan 25. mai 1969 10. oktober 1985 Ettpartistat Den sudanske sosialistunion
Surinam Surinam Republikken Surinam 25. februar 1980 16. september 1991 Militærjunta Ingen (1980-1987)
Nationale Democratische Partij (1987-1991)
Tanganyika Tanganyika Republikken Tanganyika 9. desember 1962 26. april 1964 Ettpartistat Tanganyika African National Union
Tunisia Tunisia Den tunisiske republikken 25. juli 1957 27. februar 1988 Ettpartistat Parti socialiste destourien
Tyrkia Tyrkia Republikken Tyrkia 29. oktober 1929 5. august 1946 Ettpartistat Det republikanske folkepartiet
Uganda Uganda Republikken Uganda 2. mars 1966 15. april 1971 Ettpartistat Uganda People's Congress
Zambia Zambia Republikken Zambia 24. oktober 1964 2. november 1991 Ettpartistat United National Independence Party
Zanzibar Zanzibar Folkerepublikken Zanzibar og Pemba 12. januar 1964 26. april 1964 Ettpartistat Afro-Shirazi Party

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cubas grunnlov (engelsk)
  2. ^ Laos' grunnlov
  3. ^ Kinas grunnlov
  4. ^ Vietnams grunnlov
  5. ^ Herskovitz, Jon (28. september 2009). «North Korea drops communism, boosts "Dear Leader"». Reuters. 
  6. ^ Den demokratiske republikken Afghanistans grunnleggende prinsipper (1980), artikkel 3
  7. ^ Albanias grunnlov (1976), artikkel 3
  8. ^ Angolas grunnlov (1976), artikkel 2
  9. ^ Benins grunnlov (1977), artikkel 4. Sitert av: Omar Diop,Political parties and democratic transition process in Black Africa, Publibook, 2006, page 33
  10. ^ Bulgarias grunnlov (1971), artikkel 1, sitert fra Constitutions of the Communist World (1980) av William B. Simons]
  11. ^ DDRs grunnlov (1974), arikkel 1 (tysk)
  12. ^ Etiopias grunnlov (1987), innledning]
  13. ^ Jugoslavias grunnlov (1963), artikkel 2 (serbisk)]
  14. ^ Demokratisk Kampucheas grunnlov (1975), artikkel 13
  15. ^ Innledningen til Kambodsjas grunnlov (1981), sitert av Blue Lady Blog
  16. ^ Folkerepublikken Kongos grunnlov (1969), artikkel 41
  17. ^ GlobaLex - UPDATE: Overview of the North Korean Legal System and Legal Research In 1992, reference to Marxism-Leninism in the DPRK Constitution was dropped altogether.
  18. ^ Den demokratiske folkerepublikken Koreas grunnlov (1972), sitert av Understanding Korean Politics: An Introduction
  19. ^ Mongolias grunnlov (1940)
  20. ^ [1]
  21. ^ Polens grunnlov (1976)
  22. ^ Romanias grunnlov (1965), artikkel 3
  23. ^ RSFRs grunnlov (1918, artikkel 10
  24. ^ Sovjetunionens grunnlov (1977), artikkel 6
  25. ^ Sør-Jemens grunnlov (1978), artikkel 3
  26. ^ Tsjekkoslovakias grunnlov (1960), artikkel 1
  27. ^ hungary - communist league
  28. ^ Ungarns grunnlov (1949)
  29. ^ Bangladeshs grunnlov (innledning)
  30. ^ Innledning til Indias grunnlov (1976)
  31. ^ Nord-Koreas grunnlov (1998), artikkel 1 og 3
  32. ^ Portugals grunnlov (1976), innledning
  33. ^ V Sri Lankas grunnlov av 1972, artikkel 16.2 ("The Republic is pledged to carry forward the progressive advancement towards the establishment in Sri Lanka of a socialist democracy...")
  34. ^ Sri Lankas grunnlov, artikkel 1
  35. ^ Syrias grunnlov, artikkel 1
  36. ^ Tanzanias grunnlov, artikkel 3