Sovjetunionens kommunistiske parti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Коммунисти́ческая па́ртия Сове́тского Сою́за
Коммунисти́ческая па́ртия Сове́тского Сою́за
Norsk navn Sovjetunionens Kommunistiske Parti
Erklært ideologi Marxismen-leninismen
Grunnlagt 1946
Forgjenger SPD , KPD
Ungdomsorg. Komsomol
Tilknytting Komintern , Kominform


Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP), russisk Коммунистическая партия Советского Союза (Kommunistitsjeskaja partija Sovetskogo Sojuza, KPSS) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum.

På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin.

SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b).

Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Den moderne kommunismen var født som egen politisk retning. Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Mindretallet brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti.

Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP), på norsk og kalt Det sovjetiske kommunistpartiet.

Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall.

SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.

Navn[rediger | rediger kilde]

  • Bolsjevik-fraksjonen vokste frem innenfor RSDAP som en de facto politisk blokk adskilt fra mensjevikene.
  • Det Russiske Sosialdemokratiske Arbeiderparti ble formelt spillet i 1912. Fra da av var bolsjevikene kjent som RSDAP (bolsjevkene), RSDAP (b). (Russisk: Росси́йская Социал-демократи́ческая Рабо́чая Па́ртия (большевико́в) , РСДРП(б)).
  • I 1918 tok partiet navnet Russlands Kommunistparit (bolsjeviken). (Russisk:Росси́йская Коммунисти́ческая Па́ртия (большевико́в) , РКП(б)).
  • I 1925 ble partiet omdøpt til All-Unions Kommunistpartiet (bolsjevikene) (Russisk: Всесою́зная Коммунисти́ческая Па́ртия (большевико́в) , ВКП(б)).
  • I 1952 ble partiet omdøpt til Sovjetunionens kommunistiske parti.


Liste over generalsekretærer i Sovjetunionens kommunistiske parti[rediger | rediger kilde]

# Navn Innsatt Avgikk
1 Stalin lg zlx1.jpg Josef Vissarionovitsj Stalin
(1878–1953)
3. april 1922 5. mars 1953
2 Georgij Maksimilianovitsj Malenkov
(1902–1988)
5. mars 1953 14. mars 1953
3 Bundesarchiv Bild 183-B0628-0015-035, Nikita S. Chruschtschow.jpg Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov
(1894–1971)
14. mars 1953 14. oktober 1964
4 1977 CPA 4774(Cutted).jpg Leonid Iljitsj Brezjnev
(1907–1982)
14. oktober 1964 10. november 1982
5 Andropov on Lubyanka.jpg Jurij Vladimirovitsj Andropov
(1914–1984)
12. november 1982 9. februar 1984
6 Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko
(1911–1985)
9. februar 1984 10. mars 1985
7 Mikhail Gorbachev 1987 Cropped.jpg Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov
(1931–)
11. mars 1985 24. august 1991
8 Vladimir Antonovitsj Ivasjko
(1932–1994)
(fungerende kuppmaker)
24. august 1991 29. august 1991

Se også[rediger | rediger kilde]