Hulladning
En hulladning er en sprengladning som er formet slik at energien fokuseres. Forskjellige typer brukes for å forme metall, antenne atomvåpen og trenge gjennom panser. En typisk, moderne hulladning kan trenge gjennom panserstål til omtrent 7 ganger ladningens diameter.
En typisk hulladning består av en massiv sylinder av sprengstoff med et konisk hulrom i den ene enden. Dette hulrommet er belagt med et tett, formbart metall som kobber. Når ladningen blir detonert fra den andre enden blir kobberet projisert ut i en tynn, praktisk talt flytende stråle med en topphastighet opp til 12 km/s. Trykket som blir skapt tvinger metallet som treffes til å gi seg og presses unna i en hydrodynamisk respons.
Avstanden mellom materialet som skal penetreres og metallkonusen av kobber kalles standoff. Denne avstanden trengs for at jetstrålen skal rekke å strekke seg ut for å gi best mulig inntrengningsevne. Den optimale avstanden er vanligvis en avstand som er 3-6 ganger ladningens diameter (kaliber).
Hulladningsprinsippet ble utnyttet til panservernvåpen først under andre verdenskrig, i den tyske invasjonen av Belgia i 1940. Mot slutten av krigen brukte også andre land prinsippet i noen av sine panservåpen.
Motmiddelet mot hulladningsgranater er reaktivt panser.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Utviklingen av hulladningen (engelsk)