Polens forsvar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Polske soldater i 1921

Siły Zbrojne Rzeczypospolitej Polskiej, Polens forsvar eller (Wojsko Polskie) på polsk, består av tre våpengrener – Hæren, Luftforsvaret, Marinen og Spesialstyrker. Navnet har vært i bruk siden tidlig på 1800-tallet, men det moderne polske forsvaret ble opprettet ved slutten av første verdenskrig.

Den polsk-sovjetiske krig 1919–21 var den nye styrkens første ilddåp. Under andre verdenskrig ble polske styrker nedkjempet av tyske og sovjetiske styrker, men mange polakker kom seg ut av landet og kjempet videre på alliert side, i tillegg til partisanstyrker i landet. Etter krigen ble et nytt forsvar organisert av Sovjetunion som en del av Warsawapakten.

Etter at den kalde krigen var over gikk Polen inn i NATO, og er i 2009 inne i et større moderniseringsprogram, hvor blant annet verneplikten i praksis avskaffes og styrken skal bli profesjonell.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Forsvaret er administrert av forsvarsdepartementet (Ministerstwo Obrony Narodowej, ledet av minister Tomasz Siemoniak. Øverste leder for forsvaret er Polens president.

Den 10. april 2010 omkom seks av de syv øverste militære i det polske forsvaret i Smolensk-ulykken. Blant de omkomne var den øverste lederen, Polens president Lech Kaczyński, og den militære lederen general Franciszek Gągor.

Polens fire forsvarsgrener Wojska Lądowe, Siły Powietrzne, Marynarka Wojenna og Wojska Specjalne. Forsvaret har til sammen 124 000 aktive personell (2008), i tillegg til 234 000 reservister.[1]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Polish Military Active Troops

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]